Det var Anita sitt innlegg som satte meg på sporet av denne forfatteren for hun hadde lest tredje bok i en serie sonetter, Nye sonetter fra innsjøen, og jeg falt for det hun skrev og veien til ebokbib ble rimelig kort, der fant jeg heldigvis alle tre bøkene og det var bare til å ta fatt på lesingen.

Sonetten er opprinnelig fra Italia i middelalderen og var i utgangspunktet kjærlighetsdikt. Til å begynne med hadde sonetteformen en meget streng metrikk, men har senere utviklet seg og i moderne lyrikk har gjerne sonetten frigjort seg både fra den strenge metrikken men også fra temaet kjærlighet.

I  diktene fra Karin Haugane står imidlertid kjærligheten svært så sentral.

Oder til Fenn er først bok ut og tittelen avslører at det er mannen eller kjæresten hennes Fenn hun skriver dikt til og den begynner slik

Slik rosen klamrer seg til tornekvisten
Når snøen daler og fyller bladene
Roper jeg blindt: Å gå ikke fra meg
Gyng til kvisten står naken og avblåst

og avslutter slik

Jeg kroer meg i vinden tett inntil deg
Sitter breiføtt og lavere i sangen nå
Jeg elsker deg i avblomstringens time

Skal ikke skryte  på meg at jeg er flink å analysere dikt og lyrikk, men det er absolutt noe jeg kunne tenke meg å lære.

Denne samlingen tolker jeg som at hun har mistet sin kjære  Fenn og at hun tenker tilbake på den første tiden de hadde, på reiser de gjorde og et liv de har levd sammen eller kunne ha gjort.

Han blir utsatt for en ulykke og er sengeliggende i lang tid.
Hun er også såvidt innom 22.juli og det som skjedde der, så da er det noen år tilbak i tid.

Hun ser ham i diktene, det tolker jeg som at han er død og at hun ser tilbake.

Hun er i et mørke og det er en sorg i bunn her.

Allerede her hinter hun til at hennes blodige familie, en tragedie som skal ramme familien hennes.

Gyldendal 2013,90 sider, Lånt på eBokBib

 

Anna Wunderlichs sang er andre bok ut og her får vi vite litt mer om det som skjedde med familien hennes.  Faren var veldig voldelig og slo moren, og en gang gikk det så langt at han tok livet av henne for deretter å gjøre det slutt på seg selv.

Dette er noe hun tenker mye tilbake på med en stor sorg. Hun minnes også når hun skulle føde datteren sin Victoria, så det er ikke bare sorgen her selv om det for det meste er tragisk, sårt og vondt.

Vi får også tilbakeblikk på reiser  til Berlin,Varanasi og Siena. Om en sterk og altoppslukende kjærlighet. Men like mye en redsel som er der hele tiden, i henne.

 

Kjente den gamle redselen, han kommer
Mens du satt trygg, hørte på fuglesang
Er det slik den avdøde får grep om meg

S.50

Gyldendal 2015, 80 sider. Lånt på eBokbib

Når jeg hadde lest denne så søkte jeg litt på nettet for tittelen på boken henspeiler til navnet på denne kvinnen og da fant jeg ut at forfatteren hadde skrevet enda en diktsamling tilbake i 2011 som heter Annas Familieelegier, og elegier betyr klagesang hvor hun da mest sannsynlig har skrevet om den grusomme tragedien som rammet denne familien. Den skal jeg naturligvis lese senere en gang.

 

Nye sonetter fra innsjøen er tredje bok i denne sonetteserien og her tenker hun tilbake på reiser de har hatt både til Afrika og India.
Også her minnes hun det som skjedde med moren og faren, det er tydelig at hun sørger ennå. Hun sørger også over tapet av sin elskede og hun snakker til ham om naturen og om dyrene hun ser. Hun minnes også en gang hun var med faren på jakt. Diktene er nydelig skrevet og det er også her mye sorg i bunn.

 

Fenn, du med det mørke glatte håret
Jeg ga meg min kjærligste ømhet
Fenn, du med det mørke glatte håret
En ømhet jeg ikke ga noen andre
Regndagene er slik dager kan være
Sorgen, hun sier de er de fineste
Når hun kommer opp og går med meg en stund
I regnet ser hun noe som skinner sant
Hun tror ikke jeg har blikk for disse mer
Grålig driv som legger med ned en oktav
Jo, jeg lindres av glansens konstante fall
Men her ved innsjøen vil jeg ta imot
Lyden som kommer opp og minner og vårtegn
Sola som rører oss flyktig i hver vår stol

 

S.5

Gyldendal 2017,72 sider, Lånt på eBokBib

 

Haugane er en forfatter jeg defintivt skal lese mer av i fremtiden også. Hun skriver så poetisk og nydelig, av og til er det så hjerteskjærende det hun skriver at jeg sitter med gåsehud. Hun har et veldig billedlig språk som jeg likte veldig godt. I tillegg til denne sorgen  som alltid ligger i bunn så får vi vite veldig mye fra omgivelsene rundt, landskap, natur og dyreliv. Vi får også mye hverdagsliv og om hvordan livet fortoner seg på hytten.

Det var litt uvant å lese denne type dikt men jeg falt overraskende nok fort inn i det og det var sjelden jeg hoppet av rytmen når jeg først hadde kommet inn i det. Det går en rød tråd gjennom alle tre bøkene, men det fint skal gå an å lese hver og en for seg. Jeg vil derimot anbefale alle tre når en først er i gang!

 

---

Forfatter

Karin Haugane er født i 1950 og er en norsk lyriker. Hun debuterte i 1989 med diktsamlingen Rester av glemsel og har etter den tid gitt ut 11 bøker, deriblant èn prosa.

 

 

HILSEN BEATHE