Ulvens år er Bortnes femte utgivelse og mitt aller første møte med forfatteren. Boken er lest med tanke på å lese meg opp til årets bokbloggerpris. Det har kommet flere bøker om terror etter det som skjedde 22.juli 2011, for ikke å snakke om all terroren som skjer ute i verden. Dette har dessverre nærmest blitt en del av hverdagen vår,og man må regne med at man fra tid til annen opplever at det kommer terrortrussel også mot Norge.

I Ulvens år er det 11 år gamle Sara som er hovedperson men hun blir sett gjennom moren og farens øyne. Når romanen begynner er hun på ferie med moren, Ragnhild og hennes nye mann samt store deler av slekten på besteforeldrenes gård.

Mens vi får forklart hva som gjøres på gården de siste dagene får vi et lite innblikk i Ragnhilds forhold både til sin egen datter men også foreldrene og da særlig faren.

Idet han vridde om tenningen, slo radioen seg på,lyden av en pressekonferanse, en kvinnestemme snakket sakte og overtydelig. Pålitelige kilder, sa hun. Han skrudde av. De satt slik en stund, i bilkupeens brå, men behagelige innkapsling. Endelig bare de to. Han kjente lettelse, men også et ønske om at alt skulle være annerledes. Han ville holde rundt henne. Vente litt til.

S.29

Sara skal snart på ferie med faren, Daniel og hans nye kjæreste Jannike. De skal spise frokost sammen før de drar på sykehjemmet for å besøke farfaren til Sara før de dagen etter skal reise til Danmark. Etterpå skal de ut og restaurant og spise middag. Det skjer en del uforutsette ting på veien slik at faren ikke får gjort noe særlig sammen med datteren slik han hadde tenkt. På veien inn til byen får de en telefon fra Saras mor om at det har kommet en terrortrussel og politiet må høyne beredskapen, dette er noe Daniel ikke har fått med seg og prøver å finne ut av hva som egentlig skjer. Gjennom resten dagen ringer Ragnhild hver enste time for å forhøre seg om hvor de er til enhver tid.

Ragnhild hadde nevnt noe om Saras forhold til Håvard – hun var veldig høflig, hadde hun sagt.
Daniel merket det samme med Jannike, Sara var redd for å skape krusninger i farens forhold til kjæresten. De måtte ikke komme for sent, de måtte kjøpe det pålegget Jannike ville ha, de måtte være stille slik at Jannike fikk sove.
Stille utenfor, ingenting beveget seg, som om hele byen hadde stanset opp.

S.136

Sitatet over viser hvordan Sara har reagert ovenfor foreldrenes nye kjærester, og i et tilbakeblikk David har får vi ta del i hvordan han selv reagerte som barn når foreldrene skilte seg.

Det meste av handlingen foregår denne ene sommerdagen og det kan sikkert høres veldig kjedelig ut, men det er det ikke. Ting betraktes for det meste gjennom Davids øyne og han vet ikke hva godt han skal gjøre for de rundt seg, enten det gjelder datteren, kjæresten eller ekskonen, og sistnevnte fremstår som unødvendig hysterisk til tider.

Vi har i  et av tilbakeblikkene David har hatt  fått vite at noe trist har skjedd mens han fremdeles var gift med Saras mor uten at det blir gått i dybden på det. Dette kan kanskje forklare hennes behov for å ha kontroll på hva som foregår med tanke på denne terrortrusselen som stadig henger over dem denne dagen.
Det skjer ikke så mye på det ytre plan så her vil forfatteren skildre hvordan de ulike relasjonene til de involverte partene er. Vi har Sara som skal forholde seg til begge foreldrene og deres nye kjærester og til små søsken som har kommet til, og til en venninne som hun for tiden ikke er så god venn med. Sara er som barn flest på den alderen, mest opptatt av mobilen og syntes at foreldrene er masete og kanskje til og med litt teite. Hun svarer bare ja og nei litt i hytt og pine når hun blir snakket til.

Så er det David som ikke vet hva godt han skal gjøre for noen og er litt engstelig for at hans forhold til datteren ikke er som det skal eller burde være. Han fremstår som veldig ettergivende ovenfor Ragnhild og kunne med fordel vært mer bestemt, men samtidig virker det troverdig også.

Jeg kan forstå Ragnhilds frustrasjon og redsel til en viss grad, men for det meste fremstår hun som en en masete kjerring som absolutt skal ha ting på sin måte.

Språket i boken er godt og til tross for lite ytre handling er det god fremdrift i fortellingen. Med lite ytre handling så skulle man tro det ville gi leseren god anledning til å bli kjent med karakterene og gjerne komme litt under huden på dem, men det skjedde ikke. Jeg opplever at jeg til en viss grad kan relatere til noe av det som skjer men jeg klarer ikke å engasjere meg noe særlig likevel.  Jeg skulle også ønske at forfatteren hadde gått noe mer i dybden på den store sorgen David og Ragnhild bærer på siden den har stor betydning og noe av grunnen til det skjøre forholdet dem i mellom.
Boken gir et godt innblikk i hvordan livet kan fortone seg og det er mange som er i den situasjonen som blir beskrevet. Den viser også hvilke hensyn vi mennesker pålegger oss ovenfor folk rundt oss som vi er glad i. Dette var en fin liten bok som er vel verd å få med seg.

Tine og Eli har også skrevet om romanen.

Forlag: Tiden
Tittel: Ulvens år
Forfatter: Anders Bortne
Format:Innbundet
Sideantall:152
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

Anders Bortne er født i 1973 og er en norsk forfatter. Han har tatt juridisk embetseksamen ved Universitet i Bergen og studert ved medielinjen på Høgskulen i Volda. Han debuterte som forfatter i 2005 med bandromanen Et bra band, og har siden skrevet flere romaner og en novellesamling. I 2011 ble han nominert til ungdommens kritikerpris for romanen Ismannen.

HILSEN BEATHE