I fjor leste jeg Min søsters grav som var første bok i en trilogi om drapsetterforsker Tracy Crosswhite, og når hun er tilbake i bok nummer to må jeg selvfølgelig få den med meg.

I Siste åndedrag er drapsetterforsker Tracy Crosswhite kommet tilbake til jobben sin i Seattle politiet etter det som skjedde i Cedar Grove for få måneder siden og hun er fremdeles noe oppskaket etter hendelsene der.
Boken begynner med at hun er på politiets skytebane for å hjelpe en kollega å bestå skyteprøven og når erferdige sender hun den kvinnelige kollegaen hjem og hun begynner å rydde opp. Det er mørkt og noe tåkete i området slik at sikten er dårlig og plutselig hører hun lyder innenfra området, men hun ser ingen. Når hun skal dra hjem ser hun at det henger en renneløkke på gjerdet inn til området.Det er tydelig at dette er en beskjed til henne fordi den forrige saken hennes, den hun hadde hatt før hun ble tilkalt til Cedar  Grove på grunn av funn av søsterens levninger, handlet om en stripper som var blitt kvalt med en slik renneløkke på et billig motell i Nord-Seattle. Nicole Hansen – etterforskningen som Tracy ledet før hun dro ble etter kun en måned overført til Cold case-enheten.
Er det morderen som er etter henne eller er det en stalker som «bare» prøver å skremme henne? I så fall, hvorfor? Og hvem?

Han hadde begynt å følge etter henne da hun forlot leiligheten på Capital Hill. En gang hadde han til og med sittet ikke så langt fra henne på en kafè, men han fikk seg ikke til å si noe til henne. Likevel, etter hvert som han ble kjent med henne, forsto han at tiltrekkingen var mer enn bare fysisk. Den var åndelig. Han lurte på om – nei, han visste – hun var hans sjelevenn, det mennesket han var skjebnebestemt til å tilbringe resten av livet med.

S.69

Ikke lenge etter blir Angela Schreiber funnet drept på et motellrom på samme måte som Nicole Hansen, svinebundet  som et dyr på en slags sadistisk rodeo.  Også hun var danser/stripper akkurat som Nicole. Når enda flere unge jenter fra de ulike natklubber blir funnet drept på samme måte visse de at de stod ovenfor en seriemorder. De gir gjerningsmannen kallenavnet Cowboyen.
Tracy forlanger å få inn flere folk til å løse disse sakene, og hun blir satt til å lede gruppen som skal sette en stopper for disse grusomme hendelsene.
De har få spor å gå etter og Tracy innser at løsningen på drapene kan finnes i en ti år gammel drapsetterforskning som flere, blant annet sjefen hennes, Johnny Nolasco,ville ha foretrukket å holde skjult.
Det blir etter hvert et kappløp med tiden og spørsmålet blir om Tracy klarer å stoppe gjerningsmannen eller blir hun hans neste offer?

Santos kikket over bordet på Tracy. «Hvis det er den samme fyren, ville det være uvanlig, men ikke enestående. Crosswhite har vært i nyhetene. Seriemordere har store egoer. De vil være i sentrum for oppmerksomheten. Han kan se på det som at du kommer i veien for hans rampelys.» Santos stopper. «Eller han kan se på deg som sin ultimale belønning.»

S.185

Dette var en krimbok jeg likte veldig godt og krim slik jeg liker det – uten blod og annet gørr, men spennende og ekkelt likevel. Joda, jeg kan også like krim som er enda mer hardbarka enn dette men jeg syntes i grunnen at denne var ille nok.

Det blir nesten som å sitte og se på en kriminalserie på tv på grunn av den måten forfatteren beskriver både omgivelser og det som skjer på. Det er noe typisk amerikansk over denne uten at det er negativt, snarere tvert om – men nå liker jeg veldig godt amerianske krimserier.
Vi bli litt bedre kjent med Tracy og hun er fremdeles kjæreste med advokaten Dan som hun møtte igjen i første boken. I tillegg blir vi litt kjent med noen av bi-karakterene, kollegene til Tracy. Krimgåtene står enda mer i fokus denne gangen og som alltid i krimbøker så kan det være flere mulige gjerningsmenn og jeg trodde ved flere anledninger at jeg hadde funnet ut av hvem det var – men jeg hadde jo ikke det.

Nå er ikke jeg vel bevandret i krimbøkenes verden men jeg kjenner at jeg liker at det er en kvinnelig hovedrolleinnehaver og at hun ikke har de samme problemene privat som det kan virke som hennes mannlige kolleger fra andre krimbøker har. Men hun har så absolutt sitt å stri med hun også – i privatlivet.

Det var et høyere spenningsnivå gjennom hele denne boken enn det var i den første boken, og jeg satt med en uhyggelig følelse gjennom hele leseøkten. Selv om man får en del innblikk i hva som skjer med karakterene på fritiden så er det krimgåtene som er mest i fokus denne gangen, slik det skal i en god krimbok vil jeg tro. Det ble en fin balanse mellom disse syntes jeg for det var tildels korte kapitler og man ble fort dradd med tilbake hvor det akkurat da var mest spennende. Dette var også med å bidra til det gode drivet det var gjennom hele boken.

Jeg ser frem til å treffe Tracy Crosswhite igjen i neste bok og håper at det ikke er så altfor lenge til.

Fant ingen bloggomtaler av denne, men har du lest den så gi meg en lyd så legger jeg gjerne inn link til innlegget ditt.

Forlag: Gursliberg
Original tittel: Her final breath
Norsk tittel: Siste åndedrag
Forfatter: Robert Dugoni
Oversetter: Kurt Hanssen
Format:Innbundet
Sideantall: 415
Utgitt:2015
Min utgave:2016
Kilde: Leseeks

Forfatter

Robert Dugoni er en amerikansk forfatter og tidligere advokat. Han debuterte som forfatter i 2004, og han har siden det skrevet en rekke bøker. En av dem ( Murder one) var en av finalistene til Harper Lee- prisen for advokatfiksjon i 2012.
Bok nr èn i denne serien, Min søsters grav, kom ut i 2014.

HILSEN BEATHE