Når jeg først hørte om denne boken kom jeg til å tenke på at den kunne minne om «Svar på brev frå Helga» av Bergsvein Birgirsson som jeg leste for et par år siden, og som den gangen var helt ulikt noe annet jeg hadde lest.Og den kan til tider minne litt om den men jeg vil si at bøkene har flere ulikheter enn likheter.

I Brevet til Rosalin treffer vi gamle Johannes som gjennom et helt år skriver brev til en mye yngre kvinne, Rosalin. Han skriver mye om vanlig hverdagsliv hvor han får besøk av hjemmehjelpen Marianne, som er sammen med dataingeniøren som vi aldri får vite navnet på men som hjelper Johannes med å betale regninger via pcèn. Vi får også høre om den 40 år gamle Asle som er som et barn i sinnet til tross for den relativt høye alderen. Etter hvert får vi vite at han slett ikke har hatt det kjekt i barndommen da han kom fra et alkoholisert hjem, men Johannes og konen tok seg av og til av ham. Siden har de hatt god kontakt de to, den gamle læreren og eleven.

Barndomen min var forresten ikkje berre mor og far og sysken, men også farfar, som passa på meg når dei andre i huset var oppteken med arbeid. Den gamle mannen var blitt tom for ord. Nokon seier at ein kan misse språket av ulukker. Andre hevdar at visse lydar kan gjere ein stum. For farfar stemde begge delar.

S.12

Johannes vil at Rosalin skal vite hele historien og han tar dermed henne og oss lesere tilbake til den tiden når bestefaren var ung. Og etter hvert  kommer vi til 2. verdenskrig som vi stadig vender tilbake til gjennom hele boken. Men det som gjør aller mest inntrykk er når det blir klart at han sliter med tapet av datteren sin.  Johannes er som sagt en gammel mann og han har det klart for seg at hans time snart er kommet – og han vil gjøre opp status innen den tid.

Tida går og tankane fer så vide. Dagen eller natta. Natta eller dagen. Korleis kan vi skilje godt frå vondt. Det vakre frå det frastøytande. Korleis kan vi forklare det. Minnet om eit dødt barn er den vakreste diamanten. Men ingen vil eige han.

S.74

Må bare si det med det samme, for en skjønn bok dette var. Skrevet på et aldeles nydelig nynorsk språk, noe som gjorde at jeg ofte satt med klump i halsen mens jeg leste. Når man har levd et langt liv så er det klart at man har opplevd både glede og sorg, og det er til tider veldig sår og gripende lesing men av og til tok meg i å flire litt for denne boken er skrevet med en liten dose humor også. Det er godt med litt balanse. Man kunne heller ikke la være å lure på hvem denne Rosalin var, og det får vi selvfølgelig svar på før den knappe 100 siders fortellingen er over. Ikke at jeg leser så veldig sakte men jeg tror aldri jeg har brukt så lang tid på en så kort bok før, det var noe med både språket og selve fortellingen som gjorde at det tok tid å komme gjennom – fordi man måtte fordøye litt underveis.

Jeg skal så definitivt lese mer av denne forfatteren, og heldigvis har han både romaner, diktsamlinger og noveller på samvittigheten.
Anbefales – og til andre bokbloggere som ikke har lest denne ennå: les,les og les!

Eli har lest og skrevet om boken her.

Forlag: Samlaget
Tittel: Brevet til Rosalin
Forfatter: Øystein Orten
Format: Innbundet
Sideantall:
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

Forfatter

Øystein Orten er født i 1962 og er en norsk lektor og forfatter. Han debuterte som forfatter i 1995 med diktsamlingen Havflammen. Han har etter den tid gitt ut en rekke romaner, diktsamlinger og noveller.I tillegg til å være forfatter underviser han ved Ulstein videregående skole.

HILSEN BEATHE