Selv om jeg har hatt tre bøker av forfatteren i bokhyllene i lengre tid var det ikke før den fjerde kom i hus at jeg faktisk plukket opp en bok ført i hans penn og etter å ha lest denne novellesamlingen undrer jeg meg på hvorfor jeg ikke har lest noe av ham for lenge siden.

Tittelen på denne novellesamlingen skulle kanskje tilsi at de levde uten kvinner alle sammen, de fleste gjør det men slett ikke alle. Og kvinnene har fått en stor plass i disse novellene, så kanskje er det slik at de ikke helt klarer seg uten likevel.
Samlingen består av syv noveller og først ut er Drive my car som handler om skuespilleren Kafuka som etter en fyllekjøring mister lappen for en periode og må derfor skaffe seg en privatsjåfør og valget faller på en ung kvinnelig sjåfør, Misaki. Etter hvert oppstår det et vennskap dem imellom og han forteller henne om sin avdøde kone og utroskapen hennes. I alle disse årene har han ikke forstått hvorfor hun gjorde det…
En fin novelle som jeg likte veldig godt blant annet på grunn av det fine mellommenneskelige samspillet mellom karakterene.
I Yesterday treffer vi to unge gutter som jobbet sammen i en bar, og ble gode venner. Jeg-personen ser tilbake på denne perioden av livet hans og møte han hadde med Kitaru. Det eneste jeg reagerte på med denne novellen var som jeg ser flere har nevnt, Odda-dialekten, som jeg personlig syntes var helt unødvendig å ha med, ellers var dette en novelle til ettertanke.
Det selvstendige organ er neste novelle ut og handler om legen Tokai som er 52 år og har  aldri vært gift.Han har elskerinner i fleng og alle er de enten gift eller har kjæreste, og Tokai selv kaller seg for deres «regnværskjæreste». Men så går det som det måtte gå, han blir forelsket i en yngre, gift kvinne…. Igjen en veldig god novelle og ikke minst så hadde denne en høyst uventet utvikling og slutt.

Det gikk et alvorlig drag over Tokais ansikt. «Jeg har ikke lyst til å fremheve meg selv. I bunn og grunn har jeg ikke bare hatt flaks. Jeg er en veloppdragen mann som er født heldig. Det er nok best å se slik på det.»
Hva som enn lå bak, så hadde denne flaksen fulgt Tokai i tretti år, og det er veldig lang tid. Men så en dag – uten at han så det komme – ble han dypt forelsket. Akkurat som når skogens slueste rev ble uoppmerksom i et øyeblikk og faller ned i en dyregrav.

S.105

Sjeherasad er navnet på hushjelpen til Habara som av grunner som ikke kommer frem låst inne i sitt eget hus.Flere ganger i uken  handler hun for ham,kommer med bøker, rydder og vasker i huset før hun til slutt har sex med ham før hun går hjem igjen. Etter akten forteller hun fra sin egen fortid.Selv om dette også var en fin novelle så var dette den jeg likte aller minst uten at jeg kan forklare hvorfor- ikke at jeg mislikte den altså.

Kino er fortellingen om Kino som åpnet opp en bar med samme navn etter at han kom tidligere hjem fra jobb en dag og tok konen på fersken med kollegaen sin. Etter hvert som man leser så skjønner man at Kino er en kar som ikke klarer å komme skikkelig i kontakt med følelsene sine og at dette er noe han får hjelp til.
Denne var en av de novellene jeg likte aller best i samlingen – skjønt det er vanskelig å sette de opp mot hverandre.
Da Samsa ble forelsket var en underfundig og litt smårar novelle veldig ulik de andre sånn ytre sett, jeg tenkte hva i all verden er dette for noe. Samsa har altså vært et insekt men våkner opp en dag og har blitt til menneske Gregor Samsa! Ikke mindre enn det liksom. Men jeg måtte jo flire og le litt av hans forsøk på å komme seg ut av sengen og ned for å få i seg noe mat,og ikke minst så fikk smilebåndet strekt seg skikkelig ved hans første møte med den unge kvinnelige låsesmeden som kom for å ordne en lås.Veldig fornøyelig lesing om jeg må si det.
Sist men slett ikke minst kommer Menn uten kvinner som er tittelnovellen og her treffer man en gift mann som en natt blir oppringt av mannen til en av hans tidligere kjærester for å fortelle at hun har tatt livet sitt. Mannen har ikke hatt all verdens med kjærester men likevel har tre av dem altså valgt å forlate dette liv i relativ ung alder, han begynner å lure på om det kan ha noe med ham å gjøre. Å høre om hennes død får ham til å tenke tilbake til tiden da de var unge og han var kjempeforelsket i henne.
Dette var en aldeles nydelig novelle om sorg.

Jeg prøver å forestille meg hvordan det er å være verdens ensomste mann. Jeg vet jo hvordan det er å være verdens nest ensomste mann, men jeg vet ikke hvordan det føles å være den aller ensomste. Det er en dyp kløft mellom det å være verdens nest ensomste mann og verdens ensomste mann. Muligens. Ikke bare dyp, men også fryktelig vid. Så vid at fuglene ikke klarer å fly over, men stuper utmattet ned mot bunnen, og hoper seg opp i et fjell av kadavre…..(…..)
Verdens nest ensomste mann som omtenksomt ber for den ensomste mannen i verden, som han engang ikke har møtt.

S.258/259

 

Jeg skal ikke gjøre noen forsøk på å gi hver og en av novellene karakter for de var jevnt over like gode alle sammen selv om det var et par av novellene jeg kanskje ikke likte fullt så godt som de andre igjen så satt igjen med et kjempegodt inntrykk av denne forfatteren og det han klarer å formidle.

Språket er aldeles nydelig og han er meget god på dette med personskildringer for jeg satt igjen med en følelse av at jeg kjente dem alle sammen. Det er mye mellommenneskelige relasjoner og hverdagsliv som blir beskrevet, og det er noe for enhver å kjenne seg litt igjen i. Og når jeg leste disse novellene satt jeg igjen med en følelse av at disse mennene hadde en lengsel i seg og rett og slett savnet kjærligheten.

Likte så godt den lune og litt humoristiske måten forfatteren formidlet historiene sine på, og jeg kjenner jeg er glad for at jeg har flere av hans bøker klar i hyllen for jeg har på følelsen at det ikke blir lenge til jeg har lyst til å treffe ham igjen.

Novellesamlingen anbefales både varmt og inderlig!

Andre bloggere om boken: Rose-Marie , Tine, Anita.

---

Forlag: Pax
Original tittel: Onna no inai otokotachi
Norsk tittel: Menn uten kvinner
Forfatter: Haruki Murakami
Oversetter:Ynve Johan Larsen
Format: Innbundet
Sideantall: 267
Utgitt: 2013
Min utgave:2016
Kilde: Leseeksemplar

 

Forfatter

Haruki Murakami er født i 1949 og er en japansk oversetter og  forfatter. Han har skrevet en rekke bøker i årenes løp og en god del av disse er også oversatt til norsk.

 

HILSEN BEATHE