Det synger i gresset av Doris Lessing

det synger i gresset
Jeg har hørt mye bra om Doris lessing som forfatter men ikke lest noe av henne før nå, og når Line sparket i gang lesesirkelen sin igjen var det bare å hive seg med. Glimrende anledning til å få kryss i 1001-listen!

Jeg begynte like så godt med begynnelsen for dette er nemlig Lessing sin debutroman.

Det synger i gresset  er en fortelling om Mary og handlingen er lagt til sør- Rhodesia, dagens Zimbabwe på 1950-tallet. Romanen starter med slutten og Mary Turner ble funnet drept på sin egen veranda, og boyen er arrestert og siktet for ugjerningen og man mistenker at han har vært ute etter verdisaker. Og siden han «bare» var en stakkars slave regnes rettsaken mot ham kun for en formalitet og det forventes at han blir henrettet for det han angivelig har gjort.

Videre får vi vite hva folk i nabolaget syntes om dette underlige ekteparet Dick og Mary Turner som i årevis kun har holdt seg for seg selv, og hvordan de reagerer på det som har skjedd.

Mary Turner, gift med Richard Turner, en farmer fra Ngesi, ble i går morges funnet død på verandaen til sitt hus. Boyen, som er arrestert, har tilstått. Motivet er ennå uklart, men en antar han har vært ute etter verdisaker.

Det står ikke noe større i avisen. Folk som så notisen med den sensasjonelle overskriften, kjente kanskje en snev av forbitrelse blandet med tilfredshet, som om noe hadde gått i oppfyllelse, som om noe de lenge hadde ventet på, endelig hadde inntruffet. Når innfødte stjeler, myrder eller voldtar, får de hvite gjerne den følelsen.

S.7

Fra kapittel to og utover følger vi Mary fra hun var barn, og frem til det som skjer denne skjebnesvangre natten. Hun flyttet for seg selv som 16 åring, fikk seg en god jobb som stenograf, noe som gjorde henne selvstendig også økonomisk sett. Hun lever et godt og sorgløst byliv.
Hun arvet sin mors fiendtlige holdning for det annet kjønn, noe som ikke plaget henne før hun overhørte noen av venninnene si at hun antakelig aldri kom til å bli gift slik som hun var.

Dette gikk innpå Mary og hun endret oppfatning, etter en stund fant hun den fattige, hvite farmeren Dick Turner og giftet seg med ham. Snart befant hun seg ute i ødemarken og i et forsøk på å gjøre det trivelig rundt seg brukte hun alle pengene sine på oppussing og inventar. Det ble ganske fort tydelig at ekteparet hadde ulikt syn på tilværelsen, for mens Dick så for seg en fremtid der på farmen så Mary på tilværelsen der som noe midlertidig. De skulle bare tjene opp nok penger slik at de kunne flytte og bo et annet sted, og gjerne i en storby. Dick har alltid vært forfulgt av uflaks men når han blir syk og Mary må ta over driften oppdager hun at mannen i tillegg er helt udugelig i det han holder på med og hun kjenner at hun bare vil bort derifra.

Mary mister seg selv mer og mer, og siden kommunikasjonen med Dick ikke er den beste tiltrekkes hun etter hvert Moses, boyen som jobber for henne. Dette til tross for at Mary er rasist og ser på svarte som ekle dyr. Dette var heller ikke noe som var akseptert i Zimbabwe på den tiden. Mary blir mer og mer deprimert, og til slutt så går det skikkelig ille.
Moses på sin side er meget bevisst på sin egen verdi som menneske og dette fører til mang en «krangel» mellom han og Mary i de årene han jobber for dem.

Det var kommet noe nytt inn i forholdet mellom dem. Hun kjente seg fullstendig hjelpeløs, kjente seg liksom i hans makt, enda det ikke var noen grunn til det. Hun tenkte på ham hele dagen, enten han arbeidet inne eller sto ubevegelig i solveggen bak huset. Og hun var redd, redd, for uten at hun selv var klar over det, og enda hun heller ville dødd enn erkjenne det, følte hun seg tiltrukket av ham. Det var som om hun hadde gitt opp all autoritet den dagen hun gråt mens han så det.

S.161

For dere som har fulgt meg og bloggen min en stund vet at temaer som omhandler raseskillet og slaveri er noe som interesserer meg veldig, å se hvordan folk blir behandlet bare på grunn av hudfargen de har engasjerer og irriterer meg veldig. Og nettopp forskjellen mellom hvite og svarte kom godt frem i denne romanen. Som når Charlie Slatter  og samfunnet ellers nærmest hadde bestemt seg for at Moses var skyldig i drapet uten at de hadde tenkt å gi ham noen rettferdig behandling i rettsystemet før de avsier noen dom.
Men her kommer det frem at de også behandler «fattige hvite» annerledes også, og når de ikke oppfører seg som folk flest, eller som det blir forventet av dem, at de valgte å holde seg for seg selv gjorde at de ble sett ned på av resten av samfunnet.

Lessing har et veldig godt språk, og hun tar noen fortellergrep som er fascinerende gjort med tanke på at dette er hennes debutroman. Jeg tok meg i å syntes synd på Mary for det kan ikke ha vært noen enkel situasjon hun kom i, for jeg tror hun valgte et liv hun i utgangspunktet ikke ville ha, men at hun ble merket av det venninnene hadde sagt. Hun blir mer og mer deprimert etter som årene går, og det kan jeg i grunnen forstå. For hun fikk det akkurat slik som moren hadde hatt det og det var nettopp et slikt liv hun ikke ville ha, et kaldt og ulykkelig ekteskap. Men jeg likte ikke måten hun oppførte seg mot arbeiderne sine på, og maktkampen hun hadde gående med Moses gjenspeiler vel slik det var mellom hvite og svarte på den tiden. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg liker henne eller ikke, men jeg følte veldig med henne mens jeg leste.

Selv om det er forskjellen mellom hvite og svarte som er hovedtema i boken så tar den også for seg ulikhetene det er mellom mann og kvinne og ikke minst den manglende kommunikasjonen det kan være ektefeller imellom. Språket, personskildringene og den stemningen i boken som Lessing har klart å skape gjorde dette til en fin og til tider gripende leseopplevelse. Når jeg skriver gripende så referer jeg til Marys situasjon og ikke raseskillet som til tider selvfølgelig var grusomt å lese om, men ikke det jeg ble mest grepet av denne gangen.

Jeg leser gjerne flere bøker av forfatteren for jeg fikk skikkelig sansen for henne. Jeg har bestilt meg Den gylne notatbok 1 og 2, men du har lest noen bøker av henne som du kan anbefale videre så gi meg gjerne tips om det i kommentarfeltet for jeg vil gjerne lese mer av henne.
Anbefales!

 


 

 

Forlag: Gyldendal
Original tittel: The grass is singing
Norsk tittel: Det synger i gresset
Forfatter: Doris Lessing
Oversetter: Eli Krog
Format: Innbundet
Sideantall: 218
Utgitt: 1950
Min utgave: 2007
Kilde: Kjøpt

Forfatter

doris lessing

Doris Lessing (1919- 2013) var en britisk forfatter født i Iran og oppvokst i Sør- Rhodesia ( Zimbabwe) Hun debuterte som sagt med denne romanen i 1950, og siden har hun skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og Essays. Hun har også skrevet bøker under pseudonymet Jane Somers. Hun har også fått noen priser for sitt arbeidet og i 2007 fikk hun Nobels litteraturpris.

HILSEN BEATHE

25 kommentarer om “Det synger i gresset av Doris Lessing

  1. Jeg ELSKER Doris Lessing. Har ikke funnet en mer intelligent forfatter eller noen som skriver og beskriver verden, og spesielt kvinner bedre. Vent litt med den gylne notatboken. Les Martha Quest først. Den inneholder alt det du liker. Jeg griner og ler hver gang jeg leser den. Der får du slengt i trynet hva det vil si å være kvinne. Den er tidløs. Martha Quest er den første av de fire bøkene i serien Children of Violence eller Byen med de fire porter som den også kalles. Jeg mener Martha Quest skal finnes på norsk. Hvis ikke så les den på engelsk. Den er bedre, og det går helt greit selv om du ikke er glad i å lese engelsk. Lessing har så godt språk at du glemmer at det ikke er norsk. Du trenger ikke lese alle fire – det er helt greit å ramle av ut i den andre et sted hvis 4 blir for mye
    Ellers takk for at du holder koken og blogger om bøker. Jeg har lenge hatt pc-problemer og ikke kunnet skrive her, men jeg har lest det meste og koser meg med omtalene og kommentarene dine.

    Likt av 1 person

    1. Tusen takk for supert tips, Ellen! 🙂 Mener du har nevnt Marthe Quest til meg en gang før, da skal jeg få tak i de bøkene og sette de andre litt på vent. Er ikke de bøkene like tilgjengelig som denne, eller? Jeg har ikke vært glad i å lese engelsk men prøvde meg litt i fjor og det gikk overraskende bra selv om jeg ikke fikk skrevet om de på bloggen.

      Godt å høre at pcen din er oppe å går igjen og kjekt å høre at du leser innleggene mine, det setter jeg veldig pris på! Jeg håper også at du får lest litt av og til selv om det kanskje ikke blir fullt så mye lesing som tidligere!

      Likt av 1 person

  2. Så bra at du likte Lessing. Hun var en av mine absolutte favorittforfattere fra jeg var tyve år. Hun har skrevet så masse og så mye bra. Jeg har ikke lest alt, spesielt ikke de nyeste bøkene hennes.. Jeg ser Martha Questbøkene er nevnt, enig i det.. Jeg hadde også stor sans for Shikasta og sci-fibøkene hennes. Samt Det femte barnet, og Kattene. Kattene er en søt liten bok om hennes katter, litt annerledes enn de andre mer politiske bøkene hennes..
    Vurderte faktisk helt til i går og gjenlese Shikasta i februarsirkelen til Line, men valgte en bok av Hemingway fra Cuba i stedet, siden jeg skal dit i mars. Ha en fin kveld Beathe.:)

    Liker

    1. Oi, til Cuba! 🙂 Så kjekt! Her kommer titler på løpene bånd, veldig bra! Likte Lessing ja, og vil gjerne lese mer av henne så jeg skal definitivt sjekke ut hva jeg kan få tak i av bøker hun har skrevet, da er det greit å orientere seg litt om hva som er verd å se etter.
      Usikker på hvilken bok jeg skal lese denne måneden, tenkte jeg skulle lese «Elskede» av Toni Morrison siden jeg likevel har planer om å lese den på nytt i år men jeg år se om jeg har noen andre bøker liggende.
      Ha en fin kveld du også,Anita 🙂

      Liker

    1. Å, takk for tips.. men ser den filmen om Hemingway og Gellhorn, hvis det var den du mente går så sent som kl.0200. Men erg skal få sett den på annen måte..:)

      Liker

  3. Tilbake til Lessing: Mener jeg har lett etter noen av de fire før, men tror noen av dem er utgått og ikke trykket opp igjen, MEN, Amazon har i alle fall Martha Quest (jeg kjøper alltid brukte derfra) og bibliotekene har serien. Jeg kjøpte heldigvis alle den gang jeg leste dem og har nå nesten en hyllemeter Lessing. Koste meg med Shikasta jeg også, men har ikke vært like begeistret for alle de «nye». Ja, det var den filmen jeg mente. Jeg har den på dvd, så jeg kan se den når som helst, men fikk plutselig veldig lyst å se den på nytt snart. Jeg kjøpte den da jeg hadde en Hemingwayperiode, og husker at jeg likte den godt, men husker ikke detaljene i handlingen annet enn at vi skal inn i den spanske borgerkrigen. Den filmen er vel også basert på en bok, men den har jeg ikke lest….

    Likt av 1 person

    1. Antikvariat.net og Fretex kan også ha Martha Quest- bøkene… Jeg har også nesten en hyllemeter med Doris Lessing.;) De er blant mine dyrebare bokskatter, selv om pocketutgavene er blitt temmelig gule.. De innbundne holder seg dog bedre, selv om Shikasta også er ganske falmet, men så er den 36 år gammel.

      Var ikke filmen inspirert av Klokkene ringer for deg? Eller romansen mellom dem som inspirerte Hemingway til å skrive Klokkene ringer for deg? http://www.imdb.com/title/tt0423455/

      Likt av 1 person

  4. Til Ellen og Anita: Jeg surfet litt på antikvariat.net i går og ser at bok nr 1 og 2 finnes der, men ikke 3 og 4, men uansett så er det en begynnelse. Om ikke kan jeg kjøpe den på engelsk. Ernest Hemingway har jeg heller ikke lest noe av så noen av bøkene hans får jeg muligens plukke opp en eller annen gang! 🙂

    Liker

    1. Hei Beathe, i og med at jeg har bøkene selv og hadde litt dårlig tid i går så har jeg ikke lett grundig etter dem, men jeg så 1 og 2 på amazon uk. Der er det jo også ekstremt billig å handle. Skaff deg disse to på ett eller annet vis for de vil trolig forsvinne. Disse bøkene er like gode om du leser dem om 50 år. Men jeg har tøyset litt. Jeg sa det var 4 bøker – det skyldes min sviktende hukommelse – beklager. Children of Violence består av 5 bøker, som alle fint kan leses som separate historier. Den første er altså Martha Quest, (1952) som er liten og tynn, nummer to heter ”A proper marrige” (1954). Nr 3 er ”A ripple from the storm” (1958) nr 4 heter ”Landlocked” (1965) og den siste altså ”The Four-gated City». Den siste har jeg sett omtalt som ”Byen med de fire porter” men jeg tviler på om dette er annet enn en omtale – jeg kan ikke huske å ha sett bøkene på norsk. Der er jeg usikker….Nå har dere gira meg opp her – har fått lyst å lese alle Lessing-bøkene på nytt, men det har jeg jo ikke tid til i dette livet i alle fall………….Hemingway fikk aldri noe stor stjerne hos meg – interessant personlighet, men som forfatter slo han ikke helt an – så halve filmen i natt – der var han bra, også i filmen om den gamle mannen og havet – den er verd å s e

      Liker

      1. Hehe….godt at vi har giret deg litt opp, Ellen! 😉 Men det er ikke bare du som ble giret for nå er jeg på full leting etter bøkene i serien, og har jeg forstått det riktig er det to av bøkene som består av 2 bind og at Byen med fire porter er den siste boken i serien.

        1952–1969: Serien Children of Violence:
        1952: Martha Quest, norsk oversettelse ved Mona Lange
        1954: A Proper Marriage – norsk tittel Et ordentlig ekteskap, utgitt i to bind i 1981. Bind I er oversatt av Mona Lange, bind II av Kari Risvik
        1958: A Ripple from the Storm – norsk tittel En krusning etter uværet, oversatt av Kari Risvik
        1965: Landlocked – norsk tittel Innestengt, oversatt av Kari Risvik
        1969: The Four-Gated City – norsk tittel Byen med de fire porter, utgitt i to bind i 1977, oversatt av Mona Lange

        Og siden langrenn er blitt kjedelig å se på så får jeg heller lete etter bøker i stedet!
        Når det gjelder Hemingway så har jeg hørt om den gamle mannen og havet, så den filmen skal jeg være på utkikk etter. Takk for tips!

        Likt av 1 person

        1. Så fint at du har funnet norske titler og oversettere – Jeg har bare engelske pocketutgaver og de kommer alle i ett bind, men ja, nå har du noe å lete etter en stund – jeg har forresten sett at noen spurte etter bøkene på finn en gang, så det er ikke bare vi som er gira. Må legge til at hver gang jeg lese Martha, så blir jeg deppa. Høres vel ut som et godt argument for ikke å lese boka, men…. nei…. Hun river så kraftig i det å være kvinne, at ikke bare jeg reagerer med en slags depresjon – flere jeg kjenner sier det samme, men det er en type depresjon som er god å oppleve – lærerik.
          Lista over bøker jeg har lyst å lese består av store bunker med bøker jeg har lest for mange år siden og har lyst å lese om igjen – ikke bare Lessing, men kjenner jeg savner den type litteratur som ga litt annet perspektiv på livet – jeg savner noe i nyere litteratur, men så leser jeg veldig lite for tida da – har vært mye syk og sliten og ikke orket, men å lese blogger og omtaler er veldig givende

          Likt av 2 personer

      2. Ellen; ang Hemingway: Den gamle mannen og havet var en nydelig bok, synes jeg- hørte den på lydbok.Tror ikke jeg har sett filmen. Men jeg så noen av de andre kjente for mange år siden; Farvel til våpnene og Klokkene ringer for deg. Husker de gjorde sterkt inntrykk.. det var noe med en avskjedsscene på jernbanen i Italia eller Spania som var så tåredryppende trist..

        Likt av 1 person

  5. Hei Beathe, jeg må bare kommentere og si at det var flott at bloggen din er oppe og går, med alle de anmeldelsene du gjorde før 2016 🙂

    Liker

  6. Ja, det er riktig at bøkene om Martha Quest er som du har funnet ut, Beathe. jeg har dem i hylla, og måtte sjekke.. litt forvirrende at det er så mange og at bøkene er oppdelt slik de er. I norske utgaver er Et ordentlig ekteskap i to bøker, Byen med de fire porter i to bøker (I-II og II-IV ) /bind- men det er to bøker i hvert bind, hvis du forstår meg rett. Og Marha Quest er en enkeltbok, den første. Så d blir det fem fysiske bøker. 🙂
    Jeg blir jo gira jeg også, og har lyst å gjenlese rubbel og bit, men med alt som står på vent v annet, så vet jeg ikke hvor realistisk det er..
    Til Ellen, ang det å bli deppa av bøkene. Jeg husker en kompis av meg fortelle at han ble skikkelig deppa av å lese Shikasta- (den er da også en skremmende fremtidsvisjon ). Jeg ble ikke deppa av bøkene hennes, som sådan, for meg en slags trøst , en gjenkjennelse, (kanskje både kollektivt og individuelt, dette var jo midt i starten på den «feministiske revolusjon» hvis vi skal kalle det det. De ga gjenklang dypt inne i meg, det er bøker som treffer på mange plan, og kanskje er det noe slikt som skjedde når at du ble «deppa på en god og lærerik måte». Men samtidig kan jeg ikke huske helt hva jeg følte når jeg leste disse bøkene, det er så lenge siden. Jeg elsket dem uansett. Lessings bøker betydde mye for meg, og var nok sammen med noen få andre en del av min dannelseslitteratur i ung alder.
    Lessing var en svært klarsynt forfatter. I dag har vi enda gjenlevende Margareth Atwood som hun faktisk har en del til felles med.

    Likt av 1 person

    1. Anita : OK, da blir det 7 bøker i hele serien da, om to bøker har to bind, eller finnes det fire bind av den siste boken? Jaja, dette finner jeg vel ut av etter hvert. Ser ut til at jeg kan få tak i bok 1 og 2 av Byen med de fire porter og Martha Quest( den første) på antikvariat.net, så får jeg se med de andre bøkene i serien.
      Til Ellen og Anita: Av og til er det godt å lese «vonde» bøker og får man vondt selv også så har jo forfatteren klart å nå gjennom til oss som lesere, og Shikasta ble jeg veldig nysgjerrig på.

      Liker

  7. Bind og bøker, det kan gå helt i surr.;) Jeg har fem fysiske bøker. 1. Martha Quest. 2. Et ordentlig ekteskap 1. , 3. Et ordentlig ekteskap 2., 4. Byen med de fire porter I-II, 5. Byen med de fire porter III-IV.
    De kan også leses uavhengig, står det på bøkene.

    Likt av 1 person

  8. Etter at jeg så halve Gellhornfilmen i går kveld, tror jeg må få tak i alle filmene til og om Hemingway.
    Jeg sa jeg ble deppa av Lessingboka. Har tenkt på at jeg leste Martha første gang etter at hele serien kom ut. Det må ha vært i begynnelsen på 70-tallet. Kan egentlig ikke huske helt hva jeg følte og tenkte da. Det var først mange år senere, da jeg leste den for annen gang, at jeg hadde denne gjenkjennelsen og ble deppa på en rar måte. Var nok en blanding av noe i tiden og min egen livserfaring. Jeg er født i 1951 og var altså noenogtjue da jeg leste den første gang. Leste den enda en gang for 2-3 år siden, i forbindelse med at Lessing døde. Da ble denne følelsen enda sterkere, og jeg opplevde enda mer – flere sider av livet kom krypende ut av boka. Samtidig skummet jeg gjennom de to gylne notatbøkene og kjente at her lå det også et stort potensial til nye opplevelser. De vil bli lest de også når jeg bare får tid. Gleder meg til å høre hvordan du kommer til å reagere på bøkene, Beathe.

    Likt av 2 personer

  9. Jeg har heller ikke lest noe av Lessing før, og tenker som deg at det er like greit å begynne med debuten hennes. Ut fra det du og Elisabeth har skrevet om boken nå, ser jeg frem til å lese den, selv om det virker som du likte boken bedre enn henne. Lessing er en forfatter jeg ser for meg at jeg vil like uavhengig av tematikken, fordi hun skriver så godt. Jeg skal forresten også lese Elskede av Toni Morrison i februar 🙂 Jeg leste halve boken for tre år siden, og syntes den var helt fantastisk. Nå er det på tide å fullføre den også.

    Likt av 1 person

  10. Jeg leste denne boka på videregående. Husker ingenting av boka, annet enn at jeg likte den veldig godt. HAr siden da hatt lyst til å lese mer av Lessing, men det har aldri blitt noe av. Jeg hadde tenkt å lese henne nå for litt siden, siden jeg ble minnet på boka i Lines lesesirkel, men etter å ha lest en noe slunken omtale i en annen blogg, ble jeg usikker igjen. Så hurra for deg som gir meg lysten tilbake 🙂 Takk for flott omtale!

    Liker

Kommentarer er stengt.