Agnes Ravatn fikk jeg skikkelig sansen for etter å ha lest Fugletribunalet for et par år siden og i etterkant har jeg lest flere bøker av henne, blant annet debutromanen hennes Veke 53, Ikkje fra 2014 som ble utgitt under Aschehougs stemmer i forbindelse med 100 års jubileet for kvinners stemmerett,og essayet Operasjon sjølvdisiplin hvor hun skrev med samme humor og snert som hun gjorde i Folkelesnad.

Boken leste jeg i forbindelse med bokhyllelesing hos Hedda hvor månedens kategori er en bok med rødt cover. Og siden denne har lagt på vent en god stund så passet det fint å få lest den nå.
Folkelesnad er en essaysamling hvor forfatteren har lest en hel rekke ukeblader fra høyst forskjellige kategorier, fra babyblader og jenteblader til hardbarka(?) pornoblad, 80 blader tilsammen. Og hun spør seg om disse bladene gir et riktig speil av hvordan samfunnet vårt  er,  for er virkelig livene våre slik som disse bladene vil ha det til eller eksisterer ikke den verden andre steder enn i de ulike bladene? I så fall hva sier det om samfunnet vårt?
Jeg kan ikke skrive om denne boken uten å gi dere noen eksempler så her kommer de som perler på en snor.

Eg registrerer at dei tre resignerte vekeblada( Hjemmet,Allers og Norsk Ukeblad- min anmrk.)har ei svært roleg innstilling til mote. Der KK lokkar med «Stor trendrapport!Fra catwalken til klesskapet ditt», seier ikkje dei andre et pip om klede. Dei orkar ikkje. Og det syntes eg er ei realistisk innstilling. Motesidene i dameblad har ofte forundra meg: Ein treng ikkje kaste så mange blikk på gatebiletet både i by og bygd for å konstatere at folk kler seg normalt. «Normalt» her forstått som det motsette av den slags røyndom catwalken prøver å skape.

S. 17

Eg aksepterer at folk har lyst til å trivast i sine eigne heimar, og jeg kan gå med på at det kan vere viktig å ha det «fint» rundt seg. Sjølv eg trivst i min eigen heim! Men eg på tilstå at eg er litt bekymra for vårt eige ettermæle. Det blir ganske flautt dersom folk fem hundre år inn i framtida får vite kva me faktisk dreiv på med, dei kjem til å kalle tidsepoken vår for «idiotikken». Om me då ikkje har utsletta oss sjølve før den tid, kvelte av vår eigen julepynt.

S. 91

Det er eit faktum at kjendisar påverkar oss, ufrivillig eller ei. Ein høgt akta og «smal» poet eg nyleg snakka med, kunne fortelje at ho ble fullstendig sett ut av spel ved synet av Petter Nome på ein flyplass. Eg anar ikkje kvifor det er slik, men med ein gong ein kjendis dukkar opp utanfor skjermen, til dømes på butikken, slik Fantomet med jamne mellomrom går rundt som eit vanleg menneske, må alle andre straks gå i gang med å kjempe ein umuleg kamp med seg sjølv for å opptre uanfekta og uinteressert, og ingen av dei lykkast. Og stakkars kjendisar som same kor dei går, opplever at dei har den effekten på folk!Som trampar inn i folks daglegliv og ser det same gjenta seg overalt.

S.202

Vel, jeg vet ikke om jeg ble så veldig mye klokere av denne boken for noen konkrete svar finnes vel ikke her, men Ravatn viser nok en gang at hun er god å ta ting på kornet. Hun skriver som vanlig veldig godt og ikke minst med en god porsjon humor. Denne boken lo jeg godt av, fordi det er mye å kjenne seg igjen i, og de aller fleste har vel fått med seg at de aller fleste ting blir glamorisert i ukebladene. Men mange barn og unge blir påvirket av det som står i ukebladene og kanskje greit å minne dem på at den virkelige verden ikke alltid er slik som bladene forespeiler den. Ikke at jeg skal undervurdere unge lesere på noen måte altså. De norske ukebladene har en god del lesere hver eneste uke, kan nevne at KK, Allers, Hjemmet og Norsk ukeblad har over 800.000 lesere hver eneste uke, og dette tallet kan ganges flere ganger når det gjelder Se & hør,Her og nå, og jeg kan ikke la være å undre meg på hvorfor det er slik?
Folkelesnad har tidligere gått som en serie i avisen Dag og Tid, og er en bok jeg anbefaler.

 

---

Forlag: Samlaget
Tittel: Folkelesnad
Forfatter: Agnes Ravatn
Format: Innbundet
Sideantall: 210
Utgitt: 2011
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Agnes Ravatn er født i 1983 og er en norsk forfatter og skribent. Hun debuterte som forfatter i 2007 med romanen Veke 53 som hun vant Bergensprisen for. Forfatteren har tilsammen gitt ut 6 bøker og hun har vunnet flere priser for sitt arbeidet. Blant annet fikk hun hele 3 priser for romanen Fugletribunalet i 2014, Bokbloggerprisen,P2-lytternes romanpris og ungdommens kritikerpris.

 

HILSEN BEATHE