Ute i skogen bor reven.
Når det blir kveld kommer den ut fra hiet.
Hvor fins det noe en sulten rev kan spise?
Reven vet det.
List deg stille, Mikkel, til gården der menneskene bor.

Så lyst det er i natt!
Stjernene glitrer, og snøen skimrer hvitt.
Lusk stille, Mikkel, så ingen ser deg!

Hvem skulle se meg?
Det lyser nok fra vinduene, og det er folk i stuene,
men ingen ser ut og får øye på en sulten rev som lusker gjennom snøen.
Jo, Mikkel, det er en som ser deg, men det vet du ikke.
Nissen er der, natt etter natt går han rundt, uten en lyd, og passer på.

Inne i huset leker barna.
Snart skal de legge seg:
De vet ikke om noen rev og om nissen ute i snøen.
De er glade, for i dag er det jul, og de har juletre.
De vil leke så lenge de kan, helt til de må i seng.

 
Fra Reven og nissen av Astrid Lindgren

 
(Bilde som er brukt til «lukene»er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

VELDIG inspirert av Elida sitt innlegg på tirsdag  skal jeg bruke dagens luke til å snakke litt om de bøkene jeg har planer om å lese i desember / julen 2015.

Egentlig pleier jeg ikke å lese så veldig mye i julen, det går mest i filmer hjemme hos oss. Men siden jeg skal ha begge guttene hjemme og de liker å sitte litt på rommene sine og spille dataspill, så skal jeg snike meg til å lese et par bøker.

Det er ikke alltid det blir slik at jeg leser alle bøkene jeg har planer om , ofte syntes jeg det er vanskelig å planlegge flere uker i forveien for det har en tendens til å dukke opp nye bøker underveis som jeg heller har lyst til å lese.

Foreløpig ser leseplanen slik som dette ut for desember – julen 2015.

 

Georges Perec – En mann som sover: Er historien om hverdagen til en ung mann med en økende følelse av fremmedgjøring i sitt eget liv; en historie om et menneske på vei mot erfaringen av den absolutte likegyldighet. Romanen følger innbitt en ung manns livslede til det ytterste: begivenhetsløse dager glir forbi; endeløse vandringer om natten uten mål og mening; døsige morgener tilbragt i sengen, lyttende med halvhjertet oppmerksomhet til naboens bevegelser på den andre siden av veggen. Ingenting skjer og det blir heller ikke gjort noe som helst for å endre på situasjonen. Som om romanen selv var i en tilstand av lediggang gir den et dypsindig innblikk i en manns følelse av egen meningsløshet.  

Høres ut som en stillferdig og fin roman som jeg ser frem til å lese.

Colum McCann – La kloden spinne: En augustmorgen i 1974 balanserer en ung mann på line mellom World Trade Center-tårnene. På gatene under samles en voksende skare newyorkere. De ser med forbløffelse på den lille skikkelsen høyt der oppe, som ikke bare spaserer på linen som er spent opp mellom tårnene, men også løper og danser. På gateplan går livet videre, og vi møter et knippe av New Yorks menneskeskjebner i denne boken som på en og samme tid skildrer en by, en tid og et folk.

I Bronx bor den irske munken Corrigan, sammen med narkomane og prostituerte. Han følger sitt kall for å hjelpe svake og syke, men kjemper med sine indre demoner. I en leilighet i Park Avenue møtes fem mødre for å bearbeide tapet av sønnene som falt i Vietnam. Tillie, 38 år gammel og bestemor, ser datteren bli en kopi av seg selv. Et ungt kunstnerpar blir involvert i en bilulykke og får livet snudd opp ned.

Hadde mitt aller første møte med forfatteren tidligere i høst når jeg leste Transatlantisk – en bok jeg likte veldig godt til tross for at den  norske utgaven jeg leste manglet et helt kapittel. Jeg fikk kjøpt den engelske versjonen slik at jeg fikk med meg slutten. Ser frem til å lese flere bøker av ham.

Morten A. Strøksnes – Havboka: To menn i en liten båt. Et monster i havdypet under dem. Det er utgangspunktet for Havboka. Fra den lille øya Skrova i Lofoten undersøkes havet gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi. Hav er opphav, og rommer de utroligste livsformer. For forfatteren blir havet en rik kilde til forundring, nye innsikter og salte eventyr.

Flere som har lest denne har likt den veldig godt, jeg er spent på om den faller i smak hos meg.

Å, ja, jeg skal lese flere norske enn dette. På nettbrettet ligger: Du kommer i dag av Karsten Alnæs som jeg er i gang med. Hvite jenter kan ikke synge blues av Martine Johansen, Lev vel,alle av Hilde K, Kvalvaag ble omsider ledig ,Selvopptatt av Ellisiv Lindkvist og til slutt Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne.

I tillegg står jeg i kø på Håper og festen av Kjersti Rorgemoen.

Ngugi Wa Thiong`o – Hvetekornet: Kenya var britisk koloni til 1963. Handlingen i denne romanen foregår i overgangsperioden på slutten av kolonitiden og feiringen av uavhengig.heten. Vi blir vitne til folks ulike holdninger til både koloniherrene og frihets.kjemperne. Det er ikke en fortelling som forherliger verken den ene eller den andre grupperingen. Noen som ble svikere, viser seg å ha motiver som ikke er så foraktelige som mange tror, og de som regnes som helter har heller ikke rent mel i posen. Selv om politikk er et hovedtema, blir det likevel personskildringene som er viktigst. Familie- og kjærlighetsforhold blir påvirket av de sosiale omstendig.hetene, og folks følelser og integritet blir stilt på prøve. Svik og hederlighet står mot hverandre, men det er ikke alltid at svik gjenspeiler hjerteløshet, og den til.synelatende hjerteløsheten er heller ikke alltid uttrykk for kulde og selviskhet. Etter hjerteskjærnede offentlige og personlige renselsesprosesser, er håpet at kjærligheten og hederligheten til slutt vil seire

Leste en bokanmeldelse av denne samt at en annen bokblogger var begeistret for den, da blir jeg nysgjerrig. Ser frem til å lese.

I tillegg venter jeg på to av Hoem sine bøker, og det er en stor mulighet for at jeg kaster meg over de når de kommer inn dørene – det gjenstår å se hvor mye jeg rekker å lese i desember!

Har du lest noen av de nevnte bøkene, og hva har du eventuelt planer om å lese nå i desember?

 

 

 

 

JULEKLEM FRA BEATHE