De som har lest denne bloggen en stund vet at jeg ikke leser så ofte krim men når jeg fikk tilbud om å lese denne kunne jeg ikke si nei. For det første så digget jeg coveret på boken, og for det andre så virket det som en meget spennende krimroman,

Min søsters grav er første bok i en trilogi om drapsetterforsker Tracy Crosswhite.

I tjue år har Tracy Crosswhite stilt spørsmål ved etterforskningen av søsteren Sarahs forsvinning og den påfølgende rettssaken. Hun tror ikke at Edmund House – en tidligere straffet voldtektsmann og mannen som ble dømt for drapet på Sarah – er den skyldige. Saken motiverer Tracy til å jobbe for å opprettholde lov og rettferdighet, og hun blir etterforsker i Seattle-politiet og vier livet til å oppklare drapssaker.

Da Sarahs levninger til slutt blir funnet i nærheten av hjembyen deres, nord i Cascade-fjellene i delstaten Washington, er Tracy fast bestemt på å finne svarene hun har lett etter. Men i letingen etter den virkelige drapsmannen avdekker hun mørke, gamle hemmeligheter som kommer til å forandre hennes forhold til fortiden for alltid – og åpne døren til en dødelig fare.

---

Jeg er ikke…
Jeg er ikke redd…
Jeg er ikke redd for mørket.

S.54

---

Når de etter 20 år endelig finner det som er levningene etter hennes elskede lillesøster blir det ekstra viktig for Tracy Crosswhite å finne ut hva som skjedde med lillesøsteren og ikke minst hvem som gjorde dette mot henne. Hun har i alle år vært overbevist om at voldtektsforbryteren og sambygdingen Edmund House som nå soner straffen for ugjerningen er uskyldig dømt i denne saken. Når hun reiser hjem igjen til  Cedar Grove for å holde en liten begravelsesseremoni treffer hun barndomsvennen og advokaten Dan O`Leary.

Hun ber ham om gå gjennom all dokumentasjon for å se om det kan finnes grunnlag for å søke om å få Edmund House sin sak opp igjen på nytt i rettssystemet.
Tracy har  i alle disse årene slitt med en voldsom skyldfølelse for det som skjedde med Sarah og det en av grunnene til at hun valgte å utdanne seg til politi. Man kan si at Tracy er noe besatt av å finne ut av hva som skjedde med henne men hvem ville ikke ha visst sannheten?

Etter hvert som de undersøker saken blir det tydelig at noen i påtalemyndighetene ikke er fornøyd med deres snoking i saken og de blir mer og mer desperat jo nærmere Dan og Tracy kommer sannheten…

---

Dan sluttet å gå. «Det var da du virkelig begynte å få mistanke om at noe var galt.»
«Hun hadde ikke på seg pistoløredobbene,Dan. Jeg er helt sikker på det, og jeg prøvde å si det til faren min den ettermiddagen,»sa Tracy. «Men han sa at han var sliten og ville få moren min hjem. Hun hadde det ikke bra. Hun var et nervevrak, fysisk svak, og hun ble mer og mer fjern. Hver gang jeg prøvde å ta opp teamet fra da av, sa faren min at jeg skulle la det være. Calloway og Clark fortalte meg det samme.»
«De hørte aldri på deg?»
Hun ristet på hodet. «Nei. Derfor bestemte jeg meg for å holde informasjonen for meg selv helt til jeg kunne bevise ar de tok feil.»
«Men du kunne ikke la det ligge?»
«Ville du gjort det, hvis det hadde vært din søster og du hadde vært den som forlot henne?»

S.140

---

Boken er delt inn i 2 deler og i den første delen får vi gjennom en tekst skrevet i kursiv  ta del i søstrenes liv på godt og vondt, og ikke minst foranledningen til det som skjedde denne skjebnesvangre august kvelden i 1993. Det er fint å få litt forhistorie flettet inn på denne måten og de kommer i passe mengde og med passe avstand.
Det er godt driv hele veien og forfatteren formidler på en slik levende måte at man helst har lyst til å bli sittende med boken til den er lest ferdig. Det begynner som en «rolig» roman hvor Tracy er interessert i å finne ut sannheten om hvem som gjorde dette mot søsteren, men snart utvikler det seg til å bli skikkelig spennende og i de siste hundre sidene i boken tar det helt av, ikke på en unaturlig og latterlig måte men det blir skikkelig spennende og på grensen til at det blir litt creepy.

Skal jeg være veldig pirkete så var det to ting jeg reagerte litt på, den første var at det stod at Tracy sjekket og besvarte eposter og meldinger, og ett minutt senere dukket Kelly Rose opp. Om man skal svare på flere eposter og meldinger tar vel dette mer enn et minutt? Eller kanskje det bare er meg som er treg av meg?

Det andre var at Dan fikk beskjed om at han ikke var kjent i området og dermed skulle den andre personen ta seg opp til bestemmelsesstedet, mens det noen sider senere står at Dan og en annen var godt kjent i området siden de hadde vokst opp på stedet og hadde gått mange turer der.

Ikke at det ødela noe for den totale leseopplevelsen men kanskje litt unødvendige «feil»?
Jeg fikk tidlig mistanke til hvem som stod bak den grusomme ugjerningen, men jeg må si at jeg ble mildt  sagt overrasket over vendingen romanen tok, jeg så ikke helt det komme for å si det mildt. Nå kan det være at dere mer garvete krimlesere hadde skjønt tegningen for lengst da men jeg fikk meg en skikkelig overraskelse der.

I denne første boken var det selvfølgelig Tracy Crosswhite som stod i sentrum og vi fikk hennes triste og grusomme historie. Jeg ser frem til å se en annen side av henne i de to neste bøkene, og håper at forlaget har umiddelbare planer om å oversette disse til norsk for jeg vil ha mer- NÅ!
Anbefales!

Fant ingen bloggomtaler av denne på nettet men om du har skrevet om den som jeg ikke har fått med meg så gi gjerne en lyd slik at jeg kan legge inn link.

---

Forlag:Gursliberg
Original tittel: My sisters grave
Norsk tittel: Min søsters grav
Forfatter: Roberg Dugoni
Oversetter: Kurt Hanssen
Format: Innbundet
Sideantall: 453
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Robert Dugoni er en amerikansk forfatter og tidligere advokat. Han debuterte som forfatter i 2004, og han har siden det skrevet en rekke bøker. En av dem ( Murder one) var en av finalistene til Harper Lee- prisen for advokatfiksjon i 2012.

HILSEN BEATHE