Bokanmeldelse: Fotturar i Norge av Gaute M Sortland

Fotturar i Norge
Dette er en bok jeg galant hadde hoppet over for når jeg leste tittelen Fotturar i Norge så jeg for meg noen som gikk tur i fjellet og vandret fra hytte til hytte. Nå er jo ikke det noe ille i seg selv, det skulle jeg vært flinkere til selv, men det hadde ikke vært en bok jeg ville prioritert akkurat nå. Men et besøk på en blogg eller to avslørte fort at det var slett ikke slik det hang sammen for de hadde heller ikke fått det de hadde forventet etter kun å ha lest boktittelen. At denne også visstnok ble en snakkis på bokbloggertreffet gjorde jo også sitt til at jeg måtte finne ut hva det egentlig var med denne lille gule boken som alle, eller i hvert fall noen snakker så varmt om?

Fotturar i Norge er en kortprosa hvor vi får servert korte og noen litt lengre historier om mennesker og deres hverdagsliv, på godt og vondt. «Fotturar i Norge» går som en rød tråd gjennom alle fortellingene, og det er han som er jeg-et, skjønt det kan både være en gammel mann, en liten gutt, Oddvar Brå, eller en bar for den saks skyld. Noen av historiene var triste mens andre gjorde at jeg nesten satte kaffen i halsen som i Bibelsk blakk på fottur i Norge, hehe, jeg så ikke helt den komme! Noen av fortellingene gjorde mer inntrykk enn andre igjen, men sånn må det bare være. Jeg liker å sitere litt fra bøkene jeg leser og denne gangen har jeg valgt meg ut en liten snutt fra Sound of Muzak.


 

Folk er gode og finn fram det beste når dei får besøk av ein loffar.
Ja, eg vil nesten seie at dei elskar oss dagdrivarar og tanken på at nokon søler vekk tida si slik. Så lenge dei slepp det sjølve, trur eg dei synes det er godt å vite at det er nokom der ute som tar jobben med å vere hundre prosent fri og la alt skure og gå. Folk flest kan leve lenge på det. Antakelig ristar dei på hovudet når jeg har gått, og seier til kvarandre: Ja, det er godt me har ein heim og eit arbeid som er til å leve med, og ungar som ikkje er så mykje verre enn andre sine ungar. Eg er kontrasten dei treng for å sjå og sette pris på sitt eige liv. Den lar eg dei få.

S.56


Det er mye å kjenne seg igjen i for her beskrives hverdagslivet, vi treffer en liten gutt som sitter i bæremeisen på ryggen til faren, og en gammel mann med pustemaskin som er i ferd med å dø.
Gleder og sorg går hånd i hånd slik det også gjør i livet.

Boken er skrevet på nynorsk og det har jeg heldigvis lært meg å sette pris på for det er nydelig!
Jeg anbefaler deg å bruke noen timer på denne boken – det er den absolutt verd.
Om jeg skal nominere til til bokbloggerprisen 2015?- det vet jeg ikke.

 

 
 

Forlag: Samlaget
Tittel: Fotturar i Norge
Forfatter: Gaute M Sortland
Format: Innbundet
Sideantall:
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

 

Forfatter

Gaute-M-Sortland

Gaute M Sortland er født i 1980 og er en norsk forfatter, låtskrivar og vokalist i country- og bluegrassbandet Bergen Mandolinband. Han debuterte som forfatter i 2009 med romanen Johan.
I 2011 kom kortprosasamlingen Du er her igjen og alt er forandra. 

 
Mange bokbloggere har allerede skrevet om boken: Artemisias verden, Tine, Moshonista, Groskro og ebokhylla mi.

 

HILSEN BEATHE

13 kommentarer om “Bokanmeldelse: Fotturar i Norge av Gaute M Sortland

  1. Jeg tenkte først akkurat som deg, «denne skal jeg ikke lese». Etter å ha lest noen glødende omtaler ombestemte jeg meg heldigvis, og er glad for at jeg har lest den. Takk for linking Beathe, og ha en riktig fin søndag!

    Liker

  2. He-he, ja denne er verdt å bruke noen timer på 🙂 Det var Ingalill som overbeviste meg, og den er relativt kort så da går det fort å lese den.

    Takk for link og god søndag Beathe 🙂

    Liker

  3. Jeg har vel egentlig forstått det slik på Ingalill at denne MÅ leses, så det skal jeg forsøke å få til i år. Tusen takk for et innblikk inn i bokens innside, Beathe 🙂 Jeg trodde nok dette var en tittel for de som er hakket mer interessert i friluftsliv enn meg.

    Liker

    1. Bare hyggelig, Mari! 🙂 Er ikke noe utpreget friluftsliv jeg heller og derfor hadde jeg bestemt meg for ikke å lese denne, men sånn er det når man blir litt «villedet» av boktittelen:

      Liker

  4. He-he… Ja denne er riktig så fornøyelig! Koste meg med den da jeg leste den på forsommern- morsomt at så mange har plukket den opp og ikke minst latt seg sjarmere ;o)

    Liker

  5. Det fine her er at alle trekker fram ulike sider/sitater og berøringspunkter.
    Det må vel bety at den treffer også alle ulikt – alle oss hverdagsmennesker i Norge -)

    Liker

  6. Jeg likte denne godt, ja.. småmorsom bok. Hva som blir nominert i åpen klasse fra min side aner jeg ikke enda, men begynner å ha noen aktuelle kandidater i romanklassen. Takk for link.:)

    Liker

Kommentarer er stengt.