Forlag: Flamme
Tittel: Redd barna
Forfatter: Tiril Broch Aaakre
Format:Ebok / Innbundet
Sideantall:184/125
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker lest på 1 år
Kilde: Ebokbib/ Leseeksemplar

 
 
 
 
 
 
 
 

Forfatter

Tiril Broch Aakre er født i 1976  I Oslo. Hun bor for tiden i Hakadal,jobber som konsulent og oversetter. Hun gav ut diktsamlingen Kniplinger i 2013.

 

 
 
 
 
 

Tanja er romanens jeg-person og handlingsforløpet spenner seg over èn dag i denne familiens liv. Hun bor sammen med ektemannen Paul og de to små barna Jorid og Tore . For en stund siden mistet de datteren Ida på 17 år, og det er morens sorgprosess vi blir vitne til i denne romanen.
Samtidig som der er mye hverdagsliv som blir beskrevet her så ligger morens store sorg på lur hele tiden. Hun har også en hemmelighet som hun ikke har fortalt Paul om, hun har nemlig jevnlig kontakt med broren sin  Michael som for tiden soner en narkotikadom.

Han tok grunnfag i en pause fra legestudiene. Det var der vi møttes. Han fikk beste karakter av alle. Han spiste lakrislisser og drakk Solo under forelesningene, trakk den svarte tråden opp fra posen i sekken ved føttene sine. Siden spesialiserte han seg i hjertemedisin.
Jeg stjal ham fra en annen kjæreste. Det var han som sa det slik, den første kvelden. – Nå stjeler du meg, sa han.

 

S. 31

Mellom snømåking, henting og bringing i barnehage og Sfo faller Tanjas tanker stadig tilbake til datteren Ida. Men det er ikke bare sorgen og savnet hun er opptatt av, hun snakker til stadighet om både asylbarnsaken og det som skjedde på Utøya til de to barna sine. Etter at de mistet Ida har Tanja blitt mer engstelig og redd, tenker det verste om den minste lille ting.
Hun og Paul har snart 20-års jubileum og de har bestemt seg for å holde fest den kommende lørdagen, og hun glemmer stadig å kjøpe glass.

Denne mandagen hvor handlingen altså foregår skal Paul på forretningsreise til Brussel, men når hun treffer på naboen litt senere på dagen kan han fortelle at mannen har reist til Paris… og broren hennes dukker opp etter å ha rømt fra fengselet.

Så vanskelig det er å møte andre menneskers smerte og frykt, når den ingen ende har. Selv når det gjelder ens nærmeste, selv når det gjelder barna. Det er så lett å glemme at det er et menneske som kjemper for sitt liv foran en, for sin verdighet, det er så lett å ikke se det. For hvis man ser på det, er det umulig å gi opp det mennesket.

 

S. 171

For en fin debutroman dette var! Forfatteren formidler på en slik måte at alt føles veldig nært, jeg kom  tett innpå Tanja og det føles som jeg har kjent henne i årevis. Alt dette hverdagslige innimellom all sorgen var bare med på å forsterke inntrykket jeg fikk. Det kommer aldri klart frem hva datteren døde av men ved hjelp av ørsmå hint kan leseren gjette seg frem til det. Vi fikk også et innblikk i søskenforholdet mellom Michael og Tanja, når de betrodde seg til hverandre fikk hun vite noe om Paul som hun ikke var klar over fra før. Vi fikk også et innblikk i hva som kanskje kan ha en medvirkende årsak til at Michael begynte med dop. I tillegg så klarer ikke Tanja helt å slå fra seg tanken på Paul, er han i Paris eller er han i Brussel? Eventuelt hvorfor skulle han lyve om hvor han var?
 

Dette er en stille roman hvor det egentlig ikke skjer så mye og på den måten kan denne romanen minne litt om de jeg har lest av Helle Helle uten noe mer sammenligning forøvrig. Men det skjer jo noe likevel for vi blir, eller rettere sagt jeg blir berørt av denne morens bunnløse sorg over å ha mistet sitt eldste barn.
Og selv om man er i en slik sorgprosess så skal man på en eller annen måte fungere i hverdagen også, særlig når man har to andre små barn man skal ta seg av. Her i denne romanen blir ingen tråder nøstet opp i og vi får ingen avklaring så her tenker jeg at vi som leser må lage vår egen konklusjon. Men jeg syntes det fungerte på den måten som det var gjort her, vi får et innblikk i en sorgprosess uten at man nødvendigvis har behov for å få vite hva som skjer videre.
Tanja liker godt å spille Linda Ronstadt og særlig den sangen som heter Desperado, det er ikke min favoritt sang av Ronstadt men jeg måtte bare får den med her likevel.

Boken anbefales og jeg håper flere bokbloggere plukker opp denne. Og forfatteren må gjerne finne på å skrive mer for dette var veldig bra!

 
 

HILSEN BEATHE