Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: The life list
Norsk tittel: En liste for livet
Forfatter: Lori Nelson Spielman
Oversetter: Kirsti Vogt
Format: Forhåndseksemplar
Sideantall: 335
Utgitt: 2013
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

Forfatter

 

 Lori Nelson Spielman er født i 1961 og er en amerikansk forfatter. Hun har tidligere arbeidet som logoped og skolerådgiver, og er nå lærer i hjemmeundervisningen. En liste for livet er hennes første roman. Forfatterens andre roman Sweet Forgiveness, kommer på norsk i 2016.

 

 

Denne boken kom overraskende i postkassen min for en stund siden, og det gjorde ingen verdens ting for den hadde jeg allerede på ønske-lese-listen min. Boken kommer ut i begynnelsen av juli.

 

En liste for livet handler om Brett Bohlinger, en 34 år gammel kvinne som tilsynelatende har alt, en god jobb i markedsavdelingen i morens firma, en kjekk og hardtarbeidende kjæreste som hun bor sammen med i en stor flott leilighet.
Når moren dør etter en tids sykdom ventes det at hun skal overta sjefsstolen i morens firma, men i stedet får hun sparken og beskjed om at hun ikke arver et rødt øre før hun har fullført alle punktene på en liste over ting hun ville gjøre i livet og som hun skrev som 14 åring.
På listen har hun blant annet skrevet at hun skulle lære seg fransk, dra til Paris, hjelpe de fattige, finne kjærligheten, få barn, kjøpe hus og så videre. I alt var det tyve punkter på listen og noen hadde hun allerede oppnådd men hele ti punkter stod igjen og Brett får bare ett år på seg til å fullføre listen.

Der ligger den trygt og godt i skohyllen, som et spedbarn i sprinkelsengen. En flaske Krug, gjemt unna i garderoben hennes de fire siste månedene.
Så snart jeg har slått kloa i den , oversvømmes jeg av skyldfølelse. Denne champagnen tilhører mamma, ikke meg. Hun flottet seg med å kjøpe den vanvittig dyre flasken da vi var på vei hjem fra hennes første time hos legen, og så stakk hun den umiddelbart vekk, sånn at ingen skulle ta feil av den og de vanlige flaskene nede i første etasje. Den symboliserte et løfte, forklarte hun. Når hun var ferdig med behandlingen og ble erklært frisk, skulle hun og jeg åpne denne sjeldne flasken med champagne og feire livet og miraklene.
Jeg fikler med sølvfolien og biter meg i leppen. Jeg kan ikke drikke den. Den var ment for feiring og skåling, ikke for sørgende datter som er for svak til å komme seg gjennom lunsjen etter begravelsen.

S.10

Brett kan ikke forstå hvorfor moren har gjort dette mot henne og det er slett ikke alle punktene som lar seg gjennomføre heller for hvordan skal hun kunne etablere et forhold til faren sin som døde for mange år siden?
Brett har ikke noe annet valg enn å ta fatt på listen og hun får god hjelp underveis av advokaten Brad, og det er dette resten av romanen tar for seg.
Jeg syntes at det blir vanskelig å fortelle noe mer om boken uten å si for mye, og jeg vil ikke ta gleden fra den som har tenkt å lese boken. Derfor kommer det en liten smakebit til fra boken før jeg skriver hva jeg syntes om den.

(……)…… Amina ligger støtter opp på sofaen, og broren sitter på fanget til moren, og alle tre lytter henført mens jeg leser eventyr om en prinsesse som ikke kunne gråte. De ser på illustrasjonene, stanser meg for å stille spørsmål, kniser og klapper.
Her sitter jeg, i min egen ettroms skolestue! Og denne gangen er hver eneste elev sulten på å lære. Dette er enhver lærers drøm. Dette er min drøm.

 

S. 119

Dette var en skikkelig slukebok som holdt meg våken til halv fire om natten men det var det verdt selv om jeg ble noe trøtt dagen etter, jeg klarte rett og slett ikke legge fra meg boken før jeg visste hvordan det hele endte. Kanskje banalt sagt eller skrevet rette sagt men det var nå sånn det var. Den er lettlest og har et meget godt driv, og forfatteren skriver med en slik innlevelse at det smitter over på den som leser, det gjorde den på meg i hvert fall. Brett blir gjennom oppgaven moren har gitt henne nødt til å tenke over hvilken retning livet hennes tok og etter hvert som hun kunne krysse av på punktene innser Brett at moren kanskje kunne ha rett i mye likevel. Jeg tok til tårene flere ganger for boken er både gripende og alvorlig samtidig som den er full av varme og humor. Og i tillegg så har den en dose kjærlighet og hva mer kan man ønske seg av en sommerroman? Selv om dette kan fremstå som en feelgood-roman så har den mye dybde i seg også, og forfatteren har tatt med seg en del av yrket som lærer og da innen hjemmeundervisning inn i romanen. Dette må sies å være en veldig god debut av forfatteren og det er fint å lese at neste boken hennes er planlagt for utgivelse her i Norge til neste år, den er jeg spent på kjenner jeg. Den har også en mor – datter historie slik som denne har og denne kunne jeg godt tenke meg å se på film.
Siden jeg har en mistanke om at det er flere enn meg som «må» lese denne boken i ett jafs så vil jeg anbefale deg å ta boken med deg på ferie. God lesing og god ferie!

 

 

HILSEN BEATHE