Forlag: Gyldendal
Original tittel: Egenmäktig förfarande
Norsk tittel:Rettsstridig forføyning
Forfatter: Lena Andersson
Oversetter: Knut Johansen
Format: Heftet
Sideantall: 184
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014
Utfordring:150 bøker på 1 år
Kilde: Mottatt på Gyldendals bokmøte i høst.

 

 

 

 
 

Forfatter

Lena Andersson er født i 1970 og er en svensk journalist og forfatter. HUn debuterte som forfatter i 1999 med boken Var det bra så? Rettstridig forføyning som kom i 2013 er den fjerde boken hennes og den vant hun Augustprisen for samme året.

 

 

 

 

Etter å ha lest om Ester på blogger rundt omkring så var det ikke fritt for at jeg ble nysgjerrig på denne Ester, og helt tilfeldig kom jeg over boken i bokhyllen min, og da var det ikke så mye å lure på lenger. Boken måtte leses! Det er nå gjort og for å være helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg syntes men dette skal jeg komme tilbake til, først litt om Ester og hennes kjærlighet til den noe eldre Hugo Rask.

I Rettstridig Forføyning er det Ester Nilsson som er hovedpersonen. Ester er poet og essayist, og samboer på den tiden hvor hun blir spurt om å holde et foredrag om kunstneren Hugo Rask. Ester har lenge vært fascinert av kunstneren, men etter at hun har holdt foredraget tar det mildt sagt helt av.
Hun blir hodestups forelsket i ham  mens han på sin side er på langt nær så interessert som henne, men han gir aldri en klar melding om dette ( men så er vel heller ikke menn kjent for å si for mye heller)
Ester blir regelrett kastet ut av samboeren og flytter inn til moren for en periode før hun finner seg en egen leilighet.

 

Det finnes en motstand hos den som vil bort, en redsel for det ukjente, for alt plunderet og for å angre seg. Den som ikke vil bli forlatt, skal utnytte denne motstanden. Men da må vedkommende legge bånd på behovet for klarhet og oppriktighet. Saken må forbli omformulert. Den som ikke vil bli forlatt, skal overlate til den som vil bort å uttale forandringen. Bare slik går det an å beholde et menneske som ikke vil være hos en.

S. 27

(Vet ikke om dette stemmer, jeg ville ikke beholdt en som ikke ville være der)

Forholdet mellom Ester og Hugo utvikler seg meget sakte, det blir en god del restaurantbesøk før de til slutt havner til sengs.  Etter det forventer jo Ester at han skal bli like forelsket som henne, hun har håp om at han da vil være med henne hele tiden for det er jo det forelskede par vil. Men Hugo er ikke der  i det hele tatt, og Ester på sin side forsetter å analysere og tolke hver minste lille ting til sin egen fordel.
Det er perioder hvor de ikke har noe kontakt og Ester prøver å pleie kjærlighetssorgen, få roet seg ned litt, for deretter å få livstegn fra ham og dermed kommer alle følelsene hennes til overflaten igjen.

 

Den som bremser, bestemmer alltid. Den som vil minst, har mest makt.

 

S. 72

Denne boken er virkelig veldig godt skrevet, og det var noe å kjenne seg igjen i underveis.Husker godt når jeg var rundt 20 år og kjempeforelsket i en fyr og hver eneste gang jeg var med venninnene mine så var det å analysere hvert eneste blikk eller hvert eneste ord han hadde sagt. Hehe…. men jeg har aldri vært så hektet på noen at jeg har oppført meg slik som Ester for det var direkte pinlig og litt irriterende at hun ikke fikk øynene sine opp. Ja, jeg irriterte meg på Ester og var ille berørt på hennes vegne flere ganger. Og jeg har vært en del av dette venninnekoret, ikke til Ester men til en jeg kjenner og jeg vil nesten påstod at hun oppførte seg hakket verre enn Ester og mer er det ikke å si om det.

Så var det Hugo da, hvorfor kunne han ikke bare si det til henne at han ikke hadde de samme følelsene for henne? Hvorfor trenger det å være så vanskelig? Ser han ikke hvor vondt Ester har det? Nei, Hugo var det ikke så lett å bli klok på, kanskje han bare liker den oppmerksomheten hun gir ham, og kanskje han ikke vil binde seg? Kanskje han er en som har flere på gang samtidig? Rett skal være rett ,han ga henne vel heller ikke noe løfte om noe. og kanskje hun skulle sett tegnene, kanskje hun gjorde det men valgte å overse dem? Fuglene skal vite at de som er hektet på en person ikke vil se tegnene om de aldri så mye er rett foran nesetippen deres!
Boken inneholdt mange fremmedord som jeg ikke skjønte bæret av men så er Ester litt akademisk av seg og sånn sett så passer det nok inn her. Ester likte også veldig godt å prate og noen ganger tror jeg at all denne pratingen stod litt i veien for henne. Boken var både pinlig og litt morsom å lese men i det  samme jeg var ferdig med boken så ble jeg veldig usikker på hva jeg egentlig syntes, mest fordi jeg ble irritert på Ester, at det går an å være så treg som ikke skjønner om en fyr er interessert eller ikke. Men hvem er jeg til å bedømme noen i den situasjonen når jeg kun har sett ting fra den andre siden? Jeg vet jo at man kan bli så hektet på en annen person at man ikke ser, ikke vil se og overhodet ikke handler rasjonelt men lever i en drømmeverden. For det er jo det de gjør når de er hektet, de lager seg en drømmeverden hvor den personen er sånn og sånn, men ofte stemmer jo ikke det med virkeligheten i det hele tatt. Så kanskje jeg skal slutte å irritere meg over Ester. Og boken? Jo, har du ikke lest den så gjør det gjerne.

Andre bloggere om boken: Kari og Anita    Noen flere?

 

HILSEN BEATHE