Forlag: Aschehoug
Original tittel: Sense and Sensibility
Norsk tittel: Fornuft og følelse
Forfatter: Jane Austen
Oversetter: Merete Alfsen
Format: Pocket
Sideantall: 348
Utgitt: 1811
Min utgave: 2012
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, 1001-bøker leseprosjekt,
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Jane Austen ( 1775-1817) var en britisk forfatter. Hun var datter av en prest og vokste opp sammen med foreldrene, fem brødre og en eldre søster. Allerede som veldig ung begynte Jane å skrive, inspirert blant annet av Shakespeare og  engelsk romankunst. Hun skrev historiene sine på små lapper som hun gjemte ved sybordet, og en del ble skrevet i brevform til familien. I tillegg til Fornuft og følelse (Sense and sensibility) har hun skrevet Stolthet og fordom ( Pride and Prejudice 1813) ,Mansfield Park 1814, Emma 1815, Northanger Abbey 1818 ( utgitt etter hennes død) og Overtalelse ( Persuasion 1818, utgitt etter henne død) Romanene hennes er klassikere i britisk litteratur og hun skrev om den engelske overklassen  på landet, og de kretser rundt de samme temaene, kjærlighet, ekteskap og familieforhold.

Denne boken leste jeg som første bok i mitt lille «Jane Austen – prosjekt» som igjen er en del av mitt prosjekt om å lese flere 1001 – bøker. Jeg kunne tenke meg å skrive et eget innlegg om forfatteren, men det har foreløpig ikke blitt gjort, men jeg vil gjerne henvise dere til Melusineplace ( Birthe) sitt  fine innlegg om forfatteren.

Ja, hva skal en skrive om Jane Austen sin første roman som ikke allerede har blitt nevnt før?Det blir ingen enkel oppgave om jeg skal si det, så da får det heller våge seg om dere har hørt dette før. En god ting kan ikke gjentas for ofte, er det ikke noe som heter det?

Fornuft og følelse handler om familien Dashwood som består av moren, og søstrene Elinor, Marianne og Margaret, som er henholdsvis 19, 16 og 13 år gamle når boken begynner.
De bor et heller bekymringsløst liv sammen med faren Henry Dashwood på den store herregården Norland Park i Sussex, men når Henry dør så er det John Dashwood, Henrys sønn fra første ekteskap som arver eiendommen. Han lover imidlertid faren at han skal sørge godt for både stemoren og de tre søstrene sine, men det skal snart vise seg at det ikke blir noen enkel oppgave å holde det løftet, ikke når en selv er veldig glad i penger og har en kone som er det samme. Fanny, mrs John Dashwood fant fort ut at 1000 pund til hver av søstrene pr år var altfor mye og det kokte ned til omtrent ingenting.

 «Jeg vil nødig være smålig,»svarte han. «Ved slike anledninger bør man heller gjøre for meget enn for lite. Ingen kan i hvert fall mene at jeg ikke har gjort nok for dem. Selv kan de heller neppe vente seg mer.»
«Det er ikke godt å si hva de venter seg,»sa fruen, » men det kan ikke vi ta hensyn til; spørsmålet er hva du har råd til.» «Ja,visst, og jeg tror nok at jeg har råd til å gi dem fem hundre pund hver. Men selv uten bidrag fra meg for de jo over tre tusen pund hver etter moren; en bekvem formue for en ung kvinne.»
«Ja visst! Det slår meg faktisk at de umulig kan behøve noe bidrag i det hele tatt. de får ti tusen pund på deling. Hvis de gifter seg, blir de sikkert godt gift; og hvis de ikke gifter seg, kan de sammen leve aldeles utmerket på rentene av ti tusen pund.»


Et halvt år etter Henrys bortgang flytter Mrs Dashwood og døtrene hennes til et leid lite hus i Barton Park, Devonshire. Det går ikke lang tid før Marianne møter John Willoughby og blir hodestups forelsket. Elinor derimot sørger på grunn av adskillelsen fra sin kjære Edvard Ferras som hun ble kjent med  mens de fremdels bodde på Norland Park hos broren og svigerinnen. Edvard er broren til Fanny.

Det er de to eldste søstrene Elinor og Marianne som er bokens to hovedpersoner. Søstrene er forskjellig i både natur og væremåte. De begge blir forsmådd hva kjærester angår men de takler situasjonene på vidt forskjellig måte for mens Elinor velger å ikke snakke om det til noen og heller går inn i en omsorgrolle for søsteren til tross for at hun selv «sliter» i kjærlighetslivet så tar Marianne på seg en «stakkars meg» holdning og har veldig behov for både å prate om det, omtrent ustanselig og blir fysisk dårlig.

«Gode gud!» utbrøt hun. «Han er her – han er her. Å- hvorfor ser han ikke på meg?Hvorfor kan jeg ikke snakke til ham?»
«Vær så snill, behersk deg!» utbrøt Elinor. «Vis ikke alle og enhver hva du føler. Kanskje han ikke har sett seg ennå.»
Det var imidlertid mer enn hun selv kunne tro, og å beherske seg i et slikt øyeblikk var ikke bare mer enn Marianne formådde, det var mer enn hun ville. Hun led alle utålmodighetens kvaler, noe som stod å lese over hele ansiktet hennes.

Det jeg la merke til med det samme jeg begynte på denne boken var at man kom så tett på personene,og de ble skildret på en slik måte at det var som jeg så dem for meg og at jeg kjente dem fra før. Austen skildrer så godt og detaljert hver eneste scene i boken og ingenting av det føles overflødig. Å lese denne boken var nesten som å se en film eller et teaterstykke, så levende skriver hun. Personene fremstår som troverdige og unike på hver sin måte, jeg må si at jeg falt pladask for Elinor,og det er ikke bare fordi Emma Thomson spiller henne i filmen selv om det er en skuespiller som jeg liker godt. Men fordi hun fremstår så fornuftig og reservert, et behagelig vesen rett og slett. Likte godt moren deres også, Mrs . Dashwood og det var så morsomt å overvære henne og Elinor når de ved flere anledninger trekker konklusjoner ut av det blå når det gjelder Marianne og hennes kjærlighetsliv. Og det var en del personer her som jeg ikke fikk særlig til overs for, blant annet Fanny, Mrs John Dashwood. Romanen har mange ulike karakterer og ofte er Austens bipersoner karikerte.

Mye humor og kjappe replikker på løpende bånd og det likte jeg veldig godt. Måtte småflire for meg selv mange  ganger underveis, men jeg har også irritert meg grønn på enkelte personer men det er vel sånn det skal være, litt av flere følelser. Romanen handler ikke bare om kjærlighet og om å finne » den rette» skjønt ekteskap handlet like mye om rikdom og klasse som det handlet om kjærlighet.
Når forfatteren treffer så godt som hun har gjort her på første forsøk så kan det ikke annet enn å love meget godt for fortsettelsen. Dette var et veldig hyggelig bekjentskap og jeg gleder meg til å lese flere bøker. Når jeg var ferdig med boken så fant jeg heldigvis filmen på netflix og jeg fikk avsluttet dagen med den. Har du ikke lest Austen enda så kan du bare begynne å glede deg.