Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Stoner
Norsk tittel: Stoner
Forfatter: John Williams
Oversetter: John Erik Bøe Lindgren
Format: Forehåndseksemplar
Sideantall: 272
Utgitt:1965 & 2006
Min utgave: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar

Forfatter

John Edward Williams ( 1922-1994) var en amerikansk professor, redaktør og forfatter. Han er særlig kjent for to av sine romaner, Stoner som kom ut for første gang i 1965 og Augustus som kom ut i 1972 og som han fikk  US  National Book Award for.

Denne boken har en litt spesiell historie for den kom ut for første gang i 1965 i ca 2000 eksemplarer, den fikk få men gode anmeldelser den gang. Deretter kunne det virke som Stoner skulle gå helt i glemmeboken men det var noen få som innimellom skrev om den i ulike tidsskrifter og boken fikk en slags kultstatus blant  noen studenter og andre. Likevel skulle det gå 40 år før New York Review of Books Classics  plukket den opp og utgav den på nytt i sin klassikerserie i 2006.

Romanen Stoner handler om William Stoner som vokste opp på en liten gård i Missouri sammen med foreldrene sine. De jobbet hardt for å klare seg og William fikk tidlig plikter og de levde et ensomt liv på gården. Dette var på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Når Stoner vokste til sendte faren ham på universitetet i Columbia litt over seks mil unna for at han skulle gå på den nye jordbrukskolen, dette for at William skulle lære seg hvordan han skulle drive og utvikle gården hjemme når han var ferdig.
Stoner begynte på universitetet og fikk husly hos en fjern slektning av moren i bytte mot å jobbe litt på gården deres i tillegg til studiene. William eller Stoner som han som oftest kalles trivdes ikke med studiene faren hadde valgt for ham, og etter en samtale med Archer Sloane, en professor på skolen avbrøt han jordbrukstudiene og valgte filosofi, antikkens historie og engelsk litteratur i stedet.

«Herr Shakespeare snakker til deg fra tre hundre år siden, herr Stoner. Kan du høre ham?»

Senere begynte han som hjelpelærer ved det samme universitetet samtidig som han tok bachelorgrad.
Stoner holdt seg mye for seg selv men etterhvert ble han kjent med David Masters og Gordon Finch som også jobbet som hjelpelærere ved siden av studiene. De hang mye sammen selv om de aldri ble skikkelig nære venner. Når krigen brøt ut vervet de to andre seg mens Stoner ble igjen ved universitetet.

William Stoner er en sjenert og litt keitete fyr som ikke hadde fått øynene opp for damene, det vil si, det var før han ved en tilfeldighet møtte på Edith Elaine Bostwick på en tilstelning etter krigen.
De giftet seg etter kort tid og etter en stund kom datteren  Grace til verden, Edith var mye syk både før og etter fødselen og Stoner tok seg mye av datteren sin det første året.

Ekteskapet mellom Edith og Stoner var slett ikke noe bra og har egentlig aldri vært det, Edith fremstår som en kald og ukjærlig kone og det virker som hun ikke tåler trynet på William i det hele tatt. Han på sin side virker litt tafatt og ser ut til å finne seg i det meste. De sover på hver sitt rom og hun lager plass til ham ute på en glassveranda på baksiden av huset.
Jeg får egentlig ikke helt tak i hva det er som gjør at Edith er så fjern og distansert men det kan tyde på at hun ikke har hatt det så godt når hun vokste opp som enebarn hun også med en far som aller helst skulle sett at han fikk en sønn. Uhyggen på hjemmebane fører til at Stoner nærmest bor på universitetet der han dykker ned i de elskede bøkene sine.

Tiden slepte seg av sted rundt ham. Han forsøkte å tilbringe mer tid hjemme med kone og barn, men den upraktiske timeplanen gjorde at han bare kunne være der på uvanlige tidspunkter, som ikke ble tatt hensyn til av Ediths stramme disponering av dagen. Han oppdaget (uten overraskelse) at han regelmessige nærvær var så opprørende for hans kone at hun ble nervøs og taus og noen ganger fysisk syk. Og han fikk bare sett Grace sporadisk i løpet av all den tiden han tilbrakte hjemme. Edith hadde nemlig lagt et stramt program for datteren. Hun hadde bare «fri» om kvelden,og Stoner hadde kveldsundervisning fire kvelder i uken. Når han var ferdig med undervisningen, var Grace som regel i seng.

Det er ikke bare på hjemmebane at ting er tøft for Stoner, når en assistent av den forholdsvis nye kollegaen og sjefen hans Hollis N Lomax spør om å få delta på et av kursene hans,et som allerede er fylt opp  og det viser seg at denne studenten ikke er så kompetent som han skal ha det selv får det store konsekvenser for Stoner når han har lyst til å gi ham stryk på eksamen. Dette fører til en konflikt mellom Lomax og Stoner som skal  komme til å vare i mange år.

Nå er ikke livet bare trist heller, som sagt så har Stoner bøkene sine og etter hvert innleder han et forhold til en annen kvinne og for aller førte gang i sitt liv opplever han å kjenne et annet menneske på en tillitsfull og intim måte.
Jeg har ikke for vane å juble når noen er utro men det gjorde jeg her og den beskrivelsen av kjærligheten mellom disse to var bare helt nydelig. Og det var herlig å lese om en slik romanse i en heller trist fortelling.

Kroppen hennes var lang og delikat og mykt heftig. Når han rørte ved den,lot den famlende hånden til å springe til liv mot huden. Noen ganger så han på kroppen hennes som om den var en robust skatt han var betrodd.

Rett før Stoner skal pensjonere seg blir han syk og dør.

For en fantastisk bok! Dette er en stille roman hvor det egentlig ikke skjer all verden,om en mann som  ikke gjorde seg så veldig bemerket  og hadde sin egen sære måte å være på. Vi følger ham som dere har skjønt gjennom et helt alminnelig og forholdsvis udramatiske liv. Av og til ble det litt liv og røre rundt ham men for det aller meste gikk det hele ganske så rolig for seg. Det må være noe med det fantastiske språket og den måten det flyter så lett på som gjør at jeg likte den så godt, i tillegg til at jeg fikk en forkjærlighet for karakteren Stoner, mye for måten han oppførte seg på ovenfor sine medmennesker og hvordan han fremstod som person. Ved første øyekast kunne han virke litt tafatt,en som ikke orket å ta tak i de tingene som ikke fungerte i livet hans, men når det kom til litteraturen så tålte han ikke inkompetanse og var ikke redd å gi beskjed når han virkelig måtte.
 Det var hjerteskjærende å lese om det kjærlighetsløse forholdet til Edith og jeg undres på hvorfor noen velger å leve slik, dette var på første halvdel av 1900-tallet så jeg ser den at  det på den tiden ikke var enkelt å skille seg, men Edith virket jo rar hele tiden spør du meg, og jeg fikk vondt av Stoner mer enn en gang underveis.
Det er sjelden jeg holder hånden på hjertet og sukker når jeg leser siste side men det gjorde jeg her, og jeg vet det kan høres klisjèaktig ut men det var med tungt hjerte jeg la fra meg boken. Jeg gleder meg allerede til  å plukke den opp igjen for dette har blitt en aldri så liten favoritt. Jeg håper at forlaget har planer om å gi ut flere av Williams bøker for jeg har nemlig lyst til å lese de også.
Denne boken anbefales varmt og inderlig!

Andre som har skrevet om Stoner:

-Aftenposten
-Forfatterliv