Bokanmeldelse: Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer

Forlag: Schibsted
Original tittel: The Guernsey Literary and potato peel pie Society
Norsk tittel: Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai
Forfatter: Mary Ann Shaffer
Oversetter: Sarah Selmer
Format: Pocket
Sideantall: 238
Utgitt: 2008
Utfordring:100 bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt

Forfatteren

Mary Ann Shaffer ble født i 1934 i West Virginia og var en amerikansk forfatter,redaktør, bibliotekar og bokhandler. Dette er forfatterens debutbok og den eneste hun rakk å fullføre før hun døde i 2008, forfatteren fikk ikke oppleve at boken ble utgitt.

EN LITEN JUVEL

Denne boken hadde jeg ikke hørt et ord om før jeg så tittelen på fremsiden av en annen bok jeg leste tidligere i sommer og tittelen var så pass spesiell at jeg måtte sjekke ut hva i all verden dette var for noe og gjett om jeg ble glad for at jeg gjorde nettopp det. For dette var ikke mindre enn en liten juvel etter mitt syn og er en av få bøker jeg har lest som har brevform,litt uvant med det fungerer som bare det.

Her treffer vi forfatteren Juliet Ashton som er på jakt etter nye prosjekter å jobbe med etter å ha utgitt en bok,Izzy Bickerstaff går til krig som ble veldig populær. Det hele starter i januar 1946 når hun får tilsendt et brev fra Dawsey Adams, en bonde fra øya Guernsey,han har nemlig funnet adressen hennes i en bok han har kjøpt som tilfeldigvis har tilhørt henne og slik begynner en brevveksling mellom dem som ganske snart også innbefatter brevskriving mellom de andre medlemmene i bokklubben Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai og den unge forfatteren.

Kjære Miss Ashton

Jeg heter Dawey Adams, og jeg bor på gården min i St. Martin`s Parish på Guernsey. Jeg vet av dem fordi jeg kjøpte en gammel bok som en gang har tilhørt dem. Det er Elias utvalgte essay. Forfatterens egentlige navn er Charles Lamb. Navnet ditt og adressen din er skrevet på innsiden av permen. Jeg skal være ærlig: Jeg elsker Charles Lamb…

Man får vite hvordan denne noe spesielle bokklubben ble til under den andre verdenskrig når den vesle kanaløya Guernsey var under beleiring av tyskerne og hvordan de blant annet ved hjelp av klassisk litteratur og disse bokmøtene fant en måte å overleve den tyske okkupasjonen på.
Gjennom korrespondansen mellom Juliet og folkene på øya og mellom Juliet og vennene Sidney(som er forelegger) og søsteren hans Sophie blir vi rimelig godt kjent med Juliet som person men vi får også kjennskap til del av folkene på den lille kanaløya. Juliet bestemmer seg for å lage en bok om folkene på Guernsey og reiser dermed til øya og det blir knyttet mange nye vennskap og ulike kjærlighetsbånd oppstår.

Ettermiddagen før bryllupet flyttet Rob inn resten av klærne og eiendelene sine,mens jeg leverte Izzy-artikkelen til Spectator. Så skyndte jeg meg hjem,løp opp trappene og åpnet døren. Rob satt på en lav stol foran bokhyllen, omringet av lukkede pappesker. Han var i ferd med å forsegle den siste med teip og hyssing. Det var åtte esker,Sidney. Åtte esker med mine bøker, stablet sammen og klare for kjelleren. Han så opp på meg og sa,» Hei,kjære.Ikke bry deg om alt rotet,portneren sa han skulle hjelpe meg med å bære ned disse i kjelleren.» Han nikket mot bokhyllene og sa,»Ser de ikke nydelige ut nå?» Vel,jeg fant ikke ord! Jeg var for sjokkert til å snakke. Sidney, hver eneste hylle,der bøkene mine tidligere hadde stått,var nå fylt med pokaler: Sølvbegre,gullbegre,blå rosetter,røde sløyfer.

I denne romanen finnes det flere henvisninger til ulike klassiske litterære verk,blant annet stormfulle høyder, og til ulike forfattere som Jane Austen,Brontë søstrene,Charles Lamb,sistnevnte var en essayist. Noe jeg syntes var veldig fascinerende og spennende. En av innbyggerne på øya, John Brooker leste det samme verket opp igjen hele tiden, Senecas brev,dette var den samme som veldig lenge klarte å lure tyskerne til å tro at han var en helt annen enn det han ga ut for.
Jeg ble veldig fascinert og aller mest grepet av Elizabeth McKenna,grunnleggeren av litteraturklubben, sin historie hvor hun blir forelsket i en tysk offiser og de delene hvor vi fikk vite hvordan det var å være øyboer under den tyske okkupasjonen. Elizabeth og en Peter Sawyer ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleir etter å ha reddet en sulten fange, en liten gutt. Når Juliet ankommer øya har Elizabeth enda ikke kommet tilbake til datteren Kitty,som blir tatt vare på av de andre medlemmene i litteraturklubben.
Forfatteren har skapt levende og troverdige karakterer og ved hjelp av en munter og lett tone får vi et godt innblikk i hvordan det var for de engelske øyboerne å nærmest bli overlatt helt til seg selv og få de tyske soldatene så tett inn på seg slik de gjorde under krigen og selv om det er tid tider er rystende skjebner som blir beskrevet så er dette en bok full av glede og håp. Dette var en bok jeg koste meg skikkelig med.
Anbefales!
Jeg klarte ikke å dy meg og måtte google «Guernsey» og det var spennende og artig å se informasjon om denne øya og ikke minst se bilder av den vakre øya.

«Litteraturklubben» skal bli film i hvert fall om vi skal tro det som står her.

Bok-trailer!

http://youtube.googleapis.com/v/c7FBcYKl7RA&source=uds

20 kommentarer om “Bokanmeldelse: Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer”

Med denne fine omtalen bare måtte jeg bestille den på biblioteket. Ble som nummer en så der hadde jeg flaks, gleder meg til å lese den 🙂

EN LITEN JUVEL

Del dette:

Relatert

20 kommentarer om “Bokanmeldelse: Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer”