Da har vi kommet til den aller siste Søndagen i Mars måned og vi har gått over til sommertid. Etter to hele dager med DET flotte vårværet her i Bergen så våknet jeg opp til et grått vær igjen i dag. Men det betyr jo bare at det er  helt perfekt å ha en «sitte-inne-å-lese-ferdig-boken-dag» i stedet for å stresse med å ta utemøblene ut. Nå er det derimot duket for ukens  «Smakebit på Søndag» som er en utfordring fra Mari i Flukten fra virkeligheten. Utfordringen går ut på å dele noen linjer fra boken du holder på å lese i og helst uten å røpe for mye av selve handlingen i boken. Dagens smakebit har jeg hentet fra «Glassblåseren fra Murano» av Marina Fiorato

Fra bokens bakside:
Venezia, 1681. Glassblåsing er den venetianske republikks hovednæring, og deres speil er mer verdt enn gull. På øya Murano holdes glassblåserne praktisk talt fanget under streng bevoktning av det livsfarlige «Timannsrådet». Men i et forsøk på å beskytte sin hemmelige datter, selger Corradino Manin, den fremste av glassblåserne, sine forretningshemmeligheter og sin sjel til Solkongen, Ludvig XIV av Frankrike. Flere århundrer senere flykter hans etterkommer, Nora Manin, fra et ulykkelig liv i London for å gå i lære som glassblåser i sine forfedres by. I Venezia finner hun en ny tilværelse og ny kjærlighet. Hun er både lidenskaplig og begavet, og idet den tidløse rivaliseringen kommer til overflaten, setter Noras etternavn henne snart i fare.

Nå over til dagens smakebit som er hentet fra side  108:

«Dessverre finnes det ikke noe bilde av Corradino Manin i voksen alder. Han flyktet fra familiens hjem da han var ti år gammel, så dette var det eneste vi fant, det er tatt fra et stort familieportrett. Chiara trakk på skulderen som for å vise hvilket tap dette var- ikke for den lille gutten, men for henne selv,som ble besværet av mangelen på et bilde av den voksne glassblåseren. Leonora gransket det lukkede, alvorlige ansiktet til den lille gutten som hadde modnet til storhet.Designerne hadde skåret han ut av maleriet,skilt ham fra familien på ny, latt ham stå alene. Hun hadde ikke visst at dette portrettet  eksisterte,kjente ikke engang denne delen av hans historie,og hun skammet seg.»

Dette er den første boken jeg leser av denne forfatteren, men heldigvis har jeg to til liggende klar, for jeg må si at jeg liker godt måten hun skriver på.

Hun ble født i Manchester og oppvokst i Yorkshire Dales. Hun er halvt Venetiansk. Hun bor i Nord-London med mann og barn.

Vil du se flere smakebiter så kan du gjøre det her.

Ha en vidunderlig Søndag!